Kukontrollen gir melkeprodusentene et godt styringsverktøy

Hele 70 prosent av melkeprodusentene, både i TINE og Q-meieriene, har godkjent årsoppgjøret i Kukontrollen for 2021 viser ferske tall fra Mimiro. Best til å rapportere er produsenter med melkerobot.

Det viser at alle melkeprodusenter har nytte av Kukontrollen, også de med automatiske melkesystemer, sjøl om de får mye informasjon gjennom roboten. Informasjon fra Kukontrollen og roboten utfyller hverandre.

Det er i løsdriftsbesetninger med robotmelking andelen med godkjent årsoppgjør er høyest. 75 prosent robotbesetninger fikk i 2021 godkjent årsoppgjør, mens båsfjøsene ligger på 67 prosent.

– I tillegg til at løsdriftsprodusenter med robot er de beste i å rapportere til Kukontrollen regelmessig, scorer de også høyeste på en rekke andre områder. De er avhengige av god informasjon og opplysninger fra Kukontrollen for å sikre god drift, poengterer Tone Roalkvam, spesialrådgiver i TINE Rådgiving og Medlemsservice.

Må bedre kvaliteten på prøveuttakene

Fettprosenten i Kukontrollen ligger i 2021 på 4,28, mot 4,40 i leverandørmelka. Avvik i fettprosent mellom Kukontrollprøvene og leverandørprøvene har vært en trend de siste seks årene, noe som bekymrer Tone Roalkvam.

– Det kan være flere årsaker til dette avviket. En av årsakene kan være at rutinene rundt uttak av melkeprøvene i Kukontrollen ikke er gode nok slik at det ikke blir tatt ut en representativ prøve. Det er spesielt viktig at prøveuttakingsutstyret ved robotmelking er riktig kalibrert og fungerer som det skal, understreker Roalkvam.

Ulike helseutfordringer i ulike driftsformer

Årsoppgjøret i Kukontrollen dokumenterer fin framgang i Dyrevelferdsindikatoren (DVI) også i 2021. Den ligger nå på 107,1 - noe høyere i robotfjøs enn i andre fjøs. Men vel så interessant er å merke seg at ulike driftsformer påvirker helsa til dyra på ulike måter.

Både Kukontrollen og Dyrevelferdsindikatoren viser at kalvehelsa generelt ble dårligere i 2021. Det gjelder i særlig grad i robotbesetninger, der delindikator kalv ligger 1 poeng lavere ved utgangen av 2021 enn referanseåret 2015.

Veterinær og spesialrådgiver i TINE, Håvard Nørstebø, tror noe av forklaringen, landet sett under ett, kan være større smittepress i store besetninger. Samtidig understreker Håvard Nørstebø betydningen av rask tilgang til råmjølk.

På den andre sida viser tallene at kyr i robotfjøs behandles for mastitt sjeldnere enn i andre fjøs, uten at det går på bekostning av andre mål på jurhelse. Årsaken til at det behandles mer i fjøs uten robot kan være, ifølge Nørstebø, at den som mjølker selv er snarere til å kontakte veterinær dersom de registrer noe unormalt. Med andre ord, det er noe å hente på å ha litt mer «is i magen». Dette gjenspeiler seg i delindikator jurhelse, der besetninger med robot nå ligger 2,6 poeng over referanseåret 2015.

Kukontrollen bidrar til mer profesjonell drift

Ser vi nærmere på tallene og sammenligner besetninger med godkjent årsutskrift med de som ikke får, ser vi tydelige forskjeller.

Gjennomsnittlig avdrått i EKM hos de med godkjent årsutskrift var i 2021 på 8 367 kg mot 7 487 kg for de som har for få kontroller/melkeprøver til å få godkjent årsutskrift. De med godkjent årsutskrift har betydelig høyere score på dyrevelferdsindikatoren, høyere kvotefylling, lavere celletall på tanken, lavere infeksjonsnivå og bedre FS-tall.

– Dette viser tydelig at de som får godkjent årsutskrift har god nytte av Kukontrollen ved at de scorer høyest på objektive kriterier. Aktiv bruk av Kukontrollen bidrar til å profesjonalisere drifta, understreker Roalkvam.