Solcellestrøm kan være lønnsomt for mange
Høyere strømpriser og mer effektive og rimeligere solcellepaneler gjør investering i solenergi aktuelt for mange.
.jpg)
.jpg)
Johannes Moen, daglig leder i Norsk Sol, mener Innovasjon Norge burde fjerne kravet om at solstrømmen i hovedsak skal gå til eget forbruk. Salg av strøm kan bli en tilleggsnæring for gårdsbruk, samtidig som produksjonen av fornybar energi øker. Han mener også gårdsbruk burde kunne selge ubegrenset med strøm uten å bli definert som kraftverk og avkrevd nettleie.
Foto: Kari Kolle.
Johannes Moen er daglig leder i Norsk Sol som er en av leverandørene av solcelleanlegg til landbruket. Han forteller om et marked i sterk vekst og at de regner med å firedoble omsetningen i år. Høye strømpriser og utsikter til at prisene vil holde seg på et høyere nivå enn vi har vært vant til fyrer opp interessen. 90 prosent av panelene Norsk Sol leverer går til landbruk.
Aktuelt for alle
Selv om solmengden varierer mener Johannes et solcelleanlegg er aktuelt for alle gårdsbruk. Han mener det skal mye til for at et slikt anlegg ikke skal lønne seg. Den som har tanker om dette må gjøre en vurdering av tilgjengelige takareal i gunstig retning, kapasitet i sikringsskap, kapasitet inntakssikring og eget forbruk.
- Det er litt mer lønnsomt å bruke solcellestrømmen selv enn å selge den ut på nettet fordi en slipper nettleie. Samtidig vil et større anlegg gi en lavere kostnad pr. panel, forklarer Johannes.
Støtte fra Innovasjon Norge og Enova
Innovasjon Norge gir støtte på inntil 35 prosent av investeringen, forutsatt at strømmen som produseres i hovedsak skal gå til eget forbruk på gården. Ifølge Johannes havner støtten på 20 til 25 prosent av investeringen, og i år var potten tom allerede i februar. Enova gir støtte til private anlegg, og for mindre anlegg på gårdsbruk kan dette være et nesten like bra alternativ. Bakdelen er at en mister momsrefusjon og avskriving, men på den andre siden slipper en fordelsbeskatning av strøm til privat forbruk som en får hvis anlegget er del av næring.
Antall paneler |
Kvadratmeter |
Effekt (kW) |
Årsproduksjon (kWh) |
Pris i kr eks. mva. |
|---|---|---|---|---|
50 |
95 |
20,3 |
17 300 |
237 000 |
100 |
190 |
40,5 |
34 500 |
426 000 |
150 |
284 |
60,8 |
51 300 |
607 000 |
200 |
379 |
81 |
68 900 |
789 000 |
250 |
474 |
101,3 |
86 100 |
962 000 |
300 |
569 |
121,5 |
103 300 |
1 129 000 |
Lang levetid
Johannes mener det er viktig å tenke langsiktig når en vurderer investering i solenergi. Erfaringsmessig er store anlegg nedbetalt på ti år ved en netto innsparing på 1 kr pr. kilowatt. Slike regnestykker er selvsagt helt avhengig av strømprisen, og med prisene vi har sett i vinter vil nedbetalingstiden bli kortere. Panelene Norsk Sol bruker har garanti på 30 år, men Johannes tror de vil holde i 40 til 50 år. Vedlikeholdet er minimalt, og eneste større kostnaden en kan påregne er at skifte av invertere etter 20 år. Kostnaden for det vil være 10 til 20 prosent av investeringen.
Selge overskuddsstrøm
I sommerhalvåret vil som regel solcelleanlegget produsere mer strøm enn det som forbrukes. De fleste kraftselskap inngår da avtale om kjøp av overskuddsstrøm til spotpris. Da er det viktig å ha avklart grensen for hva som kan leveres fra gården. Oppgradering til ny inntakssikring kan i noen tilfeller bli en dyr fornøyelse. Hvis leveransen overstiger 100 kilowatt regnes leverandøren som kraftverk og vil bli avkrevd noen øre i nettleie for det som leveres.
Stort potensial
Johannes ser store muligheter i solenergiproduksjon på norske gårdsbruk. Det vil bidrar til energiselvforsyning på gården samtidig som det produseres mer fornybar energi i landet. Flere låvetak med solpaneler bidrar også til å gjøre solenergi billigere i resten av verden. Samfunnsøkonomisk mener han det ikke er tvil om at det gir mer lønnsomhet med solcelleanlegg på store låvetak enn på mange små garasjetak. Mye skjer på dette området. I framtida vil solcelleanleggene bli kombinert med batterier slik at strømmen kan brukes når strømnettet er mest belastet. Da kan batteriene bli en buffer for strømnettet og lades når nettbelastningen er liten og brukes i døgnets strømtopper. Da blir det heller ikke behov for store aggregater som skal holde melkerobot og fôringsanlegg i gang i perioder med strømbrudd.