Ku og kalv sammen i to måneder
Hos Geir Egil Aanestad har god erfaring med å la kalvene gå fritt sammen med kyrne i to måneder, men det går med veldig mye melk.
rlr@geno.no
.jpg)
.jpg)
Kalvene finner seg godt til rette sammen med kyrne.
Nesten fra fjøset til Geir Egil Aanestad ble tatt i bruk i 2019 har kalvene gått med kua i to måneder. Minst ei uke er ku og kalv sammen i kalvingsbingen. Da er pri 1 å følge med på at kalven ammer og hvis ikke gi råmelk. Rådet fra Geir Egil er å gi råmelk hvis en ikke her 100 prosent sikker på at kalven har ammet tilstrekkelig. Kvigene melkes i roboten etter tre døgn og kyrne etter ett døgn. Etter ei uke slippes kalvene inn i løsdrifta, der det er lagd til et kalvegjømme som særlig de minste kalvene bruker. For å unngå rauting fra kalven ved avvenning får de en mjuk overgang i binge sammen med noen ammekyr i to til tre uker. Da Buskap er på besøk er det tre ammekyr som fungerer som ammetanter og som avsines to måneder før egen kalving.
.jpg)
Planen er å plassere kalvehytter utenfor takuttrekket. Da kan spaltearealet brukes til lufteareal foran hyttene og en gangvei inn mot fjøsveggen der han kan komme fram med melketaxi.
15 liter melk i døgnet - minst
Når Geir Egil skal oppsummere erfaringene sier han at det fungerer veldig bra. På minussiden kommer at det går med mye melk – kyrne går opp 15 liter i dagsavdrått når kalven tas fra. Han tror kanskje melketapet er større fordi kyrne ikke får en så høy topp på laktasjonskurven når de har gått med kalven. Dette skyldes nok mest at det blir en del ufullstendige melkinger i roboten fordi kalven ofte tømmer en eller to kjertler. Hvis roboten ikke finner melk i en eller flere kjertler vil den etter å ha prøvd en stund avvise kua og en «mister» da den melken som da kunne vært levert. Dette er nok med på å begrense ytelsen på kyrne.
.jpg)
Geir Egil Aanestad mener det han synes er aller best med opplegget sitt er en stor halmbinge til kalving som gjør samværet med ku og kalv optimalt første uka. Han synes dette er et område som bør prioritere mer enn i dag at ved planlegging av nye fjøs.
Vurderer kalvehytter
Det er ingen tvil om at kalvene trives med et slikt opplegg, og bortsett fra første uka er det lite arbeid. Geir Egil forteller at han har hatt litt problemer med kryptosporidier som gir diaré første uka. Behandling med Obionekk (inneholder blant annet flytende kull) og væsketerapi berger kalvene så lenge det oppdages i tide og behandling iverksettes umiddel-bart. Da fjøset ble bygd ble det planlagt med kalvehytter under takuttrekk på langsiden av fjøset. Selv om Geir Egil har hatt gode erfaringer med å ha kalvene ute i løsdrifta, var den opprinnelige planen å ha kalvene ute. Hvis han etter å ha regnet nærmere på kostnadene med å ha kalven med kua finner at det ikke er bærekraftig for økonomien så er opplegget for et godt kalvestell ute på plass.
Les reportasje fra Geir Egil Aanestad i forrige nummer av Buskap (har du ikke bladet finner du reportasjen på buskap.no)