Klegg til forargelse for folk og fe
Svermer med energiske, bitende insekter kan ødelegge sjøl den fineste
sommerdag både for dyr og mennesker. Hvis det ikke finnes en mulighet
for å komme unna blodsugerne er panikk-følelsen like rundt hjørnet.
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
ola.stene@fkra.no
.jpg)
Kvige som forsøker å dekke til de partiene hun klarer, både for å lindre svie og for å unngå nye stikk.
Klegg og blinding er de insektene som i sommervarmen er mest plagsomme for storfe. Blinding er for øvrig en underart i familien klegger. Det er hunnkleggene som suger blod og disse insektene er mest aktive midt på dagen i solskinn. Kleggene har en levetid på 2-3 uker og kleggplagen er avgrenset til den varmeste tiden på sommeren.
Vanskelig for dyra å beskytte seg mot insektbitt
Kyr og ungdyr som går på skogsbeite er mest utsatt. Her er det ofte varmt og vindstille og gode forhold for kleggen. Det er vanskelig for dyra å beskytte seg mot insektbitt. Halen dekker et begrenset område på rygg og lår, og de bruker ørene for å forsøke å vifte bort det verste rundt hodet. Ved å gå inntil busker og greiner prøver de å feie bort insekter fra sider og rygg. Under buken, nedover beina og på halsen er det vanskelig å komme til. I perioder med veldig mye klegg kan en se at dyra oppsøker områder med blaut jord og leire. Bilde 1 viser ei kvige som forsøker å dekke til de partiene hun klarer, både for å lindre svie og for å unngå nye stikk.
.jpg)
Når insektplagen er stor går dyra ofte i områder med greiner og busker for å feie vekk insekter.
Atferd og tiltak
Kleggplagen i seg sjøl får en ikke gjort så mye med. Men en bør unngå å klippe halene før sommeren, slik at dyra er utrustet med best mulig «fluesmekker». Det er også en fordel om beitene har åpne områder der det oftere blåser. Da kan de gå og lufte seg i trekken. Går de fritt på utmarksbeite vil de oppsøke disse områdene sjøl. På inngjerda skogsbeiter må en ha hyppigere tilsyn i varme perioder midt på sommeren. Når insektplagen er stor, blir dyra nærmest paniske og bryter ned gjerder for å komme seg vekk. Som bilde 2 viser, går de ofte i områder med greiner og busker for å feie vekk insekter. Da kan de gjerne gå langt på kort tid, og i områder de vanligvis ikke ferdes og de kan være vanskelig å finne igjen. Flytting av dyr kan også være mer utfordrende da de ofte ikke vil følge veier og stier, men heller går der vegetasjonen er tettest. Når insektplagen er ille bør en flytte dyra til mindre utsatte beiter hvis en har mulighet for det, eller sette de inn noen dager.