Avlsmessig framgang

Avlsmessig framgang viser den genetiske endringen i en populasjon, og kan måles per generasjon eller per år. For å oppnå avlsmessig framgang selekteres de beste dyra i en populasjon som foreldredyr til neste generasjon. Målet er at gjennomsnittlig avlsverdi i den neste generasjon skal være bedre enn gjennomsnittlig avlsverdi i foreldregenerasjonen. Den genetiske trenden over tid er et mål på avlsmessig utvikling fram til i dag. Det viser om man historisk har hatt en ønsket avlsmessig framgang på egenskapene i avlsmålet. Det er viktig å overvåke utviklingen av egenskaper for å kunne rette opp dersom den avlsmessige utviklingen går i uønsket retning.

Hvordan oppnår jeg avlsframgang i min besetning?

Ved å benytte de tilgjengelige NRF-oksene på best mulig måte oppnås avlsframgang i besetningen. Det gjelder å planlegge gode kombinasjoner som tilfredsstiller produksjonsformen på den enkelte gård og som resulterer i avlsdyr som gir ønska avlsmessig utvikling i besetningen. Geno avlsplan er et verktøy som sikrer gode kombinasjoner der kvige/ku og okse utfyller hverandre og samtidig sikrer den avlsmessige utviklingen i populasjonen. Geno avlsplan sørger også for god fordeling av eliteoksesæden og riktig omfang på bruken av hver okse. Som nevnt innledningsvis, kan en overvåke avlsmessig utvikling over de siste ti årene på samtlige egenskaper i avlsplanen både på besetnings- og landsnivå (se figur under). Dersom utviklingen ikke går i ønsket retning, må det gjøres justeringer under «Sett krav til avkom» for å sikre at neste generasjon ligger på et nivå som bidrar til å snu trenden. Grønne grafer er et bevis på positiv avlsmessig utvikling i besetningen din.

Hva gir størst avlsmessig framgang? For å få en størst mulig avlsmessig framgang per år gjelder det å ha:

Sikre avlsverdier

Sikkerhet er et mål på hvor presist man klarer å beregne avlsverdien for en egenskap i forhold til den sanne avlsverdien. Er sikkerheten 0 er det ingen sammenheng mellom avlsverdien vi har beregnet og den reelle avlsverdien. Desto mer sikkerheten øker, desto nærmere sann avlsverdi. Er den oppgitte avlsverdien og den sanne avlsverdien identisk har vi en sikkerhet på 1.

Stor genetisk variasjon

For å forbedre en egenskap må dyra i populasjonen være genetisk forskjellige fra hverandre for å skille de beste dyra fra de dårligste. Det vil si at noen individer er bedre enn andre for egenskapen man ønsker å forbedre. Er det liten genetisk variasjon er alle dyr så å si genetisk like gode eller dårlige for egenskapen man måler. Er det derimot stor genetisk variasjon mellom dyr er det større forskjell på de genetisk dårligste og genetisk beste dyra. Når den genetiske variasjonen er stor vil det si at det er mange ubeslekta individer representert i populasjonen. Genetisk variasjon er derfor en forutsetning for avlsmessig framgang. Med lav genetisk variasjon vil dyrene som blir plukket ut som foreldredyr til neste generasjon ikke være genetisk bedre enn resten av populasjonen og avlsframgangen vil dermed bli lav. Innavlsøkning på populasjonsnivå er viktig å overvåke fordi økt innavl gir redusert genetisk variasjon. All seleksjon fører til innavlsøkning, men denne bør holdes lav, og det er anbefalt å holde den under 1 prosent per generasjon.