Stor variasjon i forekomst

Studier fra norske melkekufjøs har vist at over halvparten av kyrne har en form for haseskade, som inkluderer både hårløse flekker og sår. I mange fjøs er haseskader så vanlig at man ikke legger merke til det, mens noen fjøs har forholdsvis lav forekomst. Forekomsten kan variere mye, også imellom fjøs med lignende utforming, og det viser at det er mulig å redusere problemet. En svensk undersøkelse fra 99 besetninger i 2019 viste at forekomsten av milde haseskader varierte fra 23 til 100 prosent, mens de alvorlige hasesårene varierte fra 0 til 32 prosent.

Årsaker til hasesår

Hasesår kommer av trykk mot huden («liggesår») eller gnissing mot en ru overflate i reise-/leggebevegelsen («gnagsår»). De fleste norske melkekyr ligger i en liggebås med gummimatte eller madrass og ofte sparsomme mengder strø. Det er vist at denne typen liggesystem i seg selv er en risikofaktor for hasesår, når man sammenligner med mykere underlag som sand eller halm. Gnagsår kan komme av en uhensiktsmessig reise-/leggebevelse, eller av at strøet har skarpe biter. Liggemønster og reise/leggebevegelsen påvirkes blant annet av klauvhelsa og hvordan liggebåsen er utformet.

Tiltak mot hasesår

Hasesår kan ha mange årsaker, og første steg er å bli bevisst på hvor stort problemet er i eget fjøs. I en amerikansk undersøkelse så de at å bevisstgjøre produsenten om forekomsten av hasesår i egen besetning førte til en reduksjon av problemet. Her i Norge vil besøket i dyrevelferdsprogrammet for storfe være en god arena for å kartlegge omfanget og se på mulige årsaker. Få har mulighet til å bytte til en mykere liggeplass, som ville vært et viktig tiltak. Det alle kan gjøre er å evaluere om klauvhelsa spiller inn, ta en gjennomgang på mengde og type strø og passe på at innredning i liggebåsen er best mulig justert. I tillegg vil forekomsten av hasesår normalt reduseres når kyrne slippes på beite.

Klarer vi å redusere forekomsten av hasesår vil det være en vinn-vinn situasjon for jurhelse og dyrevelferd.