Genos innspill til jordbruksforhandlingene
God avl og god økonomi for storfebonden henger sammen. – Det å ha friske, fruktbare dyr som produserer godt med god utnyttelse av fôret gir bonden bedre økonomiske muligheter samt bedre vilkår for dyra, sier styreleder i Geno, Vegard Smenes.
.jpg)
.jpg)
Styreleder i Geno kan fortelle at Geno i årets jordbruksforhandlinger ber om et klimatillegg på 5 kr pr. kg kjøtt fra dyr som er minst 50 prosent NRF.
Foto: Turi Nordengen
Geno har blikket mot fremtiden. – Vi ønsker å redusere klimaavtrykket i melkeproduksjonen med 10 prosent innen 2035. Vi har, blant annet gjennom tilskuddsmidler, startet forskning for reduserte klimagasser. På nåværende tidspunkt ser vi gode muligheter for å avle for reduserte metanutslipp fra NRF. Vi er også i oppstart av et fôreffektivitetsprosjekt der hver prosentenhet effektivisering kan spare melkebonden 40 millioner i året, forteller Smenes.
Slike prosjekt og satsinger koster. – For å få mer fart i avlen satser vi på embryoproduksjon som kan gi 20 prosent økt avlsframgang, der vi kan ha fokusert avl på de beste dyra i Norge. På den måten kan vi levere bedre okser ut i markedet. Satsingen vår tilsvarer en økt kostnad på 60 kr per sæddose til bonden, forklarer styrelederen.
Genos innspill til jordbruksforhandlingene
Geno SA ber om støtte til avl for klima og bærekraft på 25 millioner kroner årlig gjennom jordbruksavtalen, slik at bonden alene ikke må ta hele kostnaden.
For å stimulere bonden til økt produksjon av både melk og kjøtt, noe som er bærekraftig, ber Geno SA om et klimatillegg på 5 kr pr. kg kjøtt fra dyr som er minst 50 prosent NRF.
I jordbruksavtalen finnes allerede en ordning med seminutjevningsmidler for å jevne ut kostnaden og gi lik pris på inseminering mellom fylkene. Tilskuddet kommer bonden direkte til gode. I ordninga er det en underdekning på 25 millioner kroner som bonden må ta i dag. Geno ber derfor om at tilskuddet seminutjamning økes med kr 25 millioner.