Tallefjøs i massivtra

I 2016 ble det bygd fjøs i massivtre med plass til 100 mordyr pluss kalver. Fjøset der dyra går på talle av grov kutterflis kom på ca. 4 millioner. Senere er det bygd fire skur (totalt 750 kvadratmeter) for dyr under framfôring. Dette er enkle bygg med vegger av brukte forskalingsplater (vannfast finer), selvbærende tak og grov kutterflis som underlag.

Valget av Angus

Rasmus forteller at Angus ble valgt fordi rasen er god til å utnytte beitene og har lette kalvinger. Det med lette kalvinger har slått til, og bare ved 3 – 5 prosent av kalvingene er det behov for fødselshjelp. Kalvetapet ligger nede på 1 – 2 prosent. Hovedpulja kalver i mars og april, mens kviger som har gått med oksen kalver på høsten. Alle oksekalvene kastreres for å utnytte beitene med to sesonger før slakting. Kastratene går ute året rundt og blir 2 -2,5 år før de slaktes ved 600 kg (slaktevekt ca. 300 kg) og så fete som mulig. For å følge med på tilveksten veies de 3 – 4 ganger i året. Kastratene får ikke kraftfôr, og kan markedsføres som grasfôra.

- Vi ser at variasjonen i tilvekst blir mye større når dyra bare får gras, sier Siri. – Tilveksten kan variere fra 300 til 1 200 gram pr. dag. Vi ser at større kontroll med kvaliteten på grovfôret gir vesentlig høyere tilvekst.

Semin ble prøvd første gangen i fjor. Tilslaget etter synkronisering ble ca. 50 prosent drektige. Planen er å fortsette med semin i kombinert med to egne okser.

Pløying er bannlyst

Siri og Rasmus er opptatt av livet i jorda og at dette ikke må rives opp med pløying.

- Vi må slutte å være redd for at lett jordarbeiding gir ugrasproblemer og at kastrering gir dårlig tilvekst. Dette er «sannheter» vi bør vurderes opp mot alternative driftsformer som gir vesentlige fordeler som for eksempel regenerativ drift, sier Rasmus.

Jorda på Piltingsrud er under karens, men vil være godkjent økologisk i september 2022, mens dyra blir økologiske ett år fram i tid. Foreløpig går det i Angus og viltkjøtt fra egen skog, men Rasmus og Siri sysler med planer om å utvide med noe gris og da selvsagt utegående.

Fordeler med grasfôra

Siri er opptatt av at grasfôra kjøtt gir en bedre kjøttkvalitet. Helsemessig er både endringen i forholdet mellom omega 3 og omega 6, og mye høyere innhold av den sunne omega 3-fettsyren, viktige argumenter for Siri.

Analyser hun har fått gjort har vist et innhold på 0,4 gram/100 gram burger som er fem ganger innholdet matvaretabellen oppgir for hamburger. Forholdet omega 6 og omega 3 (1,5:1) er også gunstige.

Alt kjøttet selges under merkelappen «grasfôra og langtidsmørnet». Langtidsmørnet betyr minst fire ukers mørning. I tillegg til salget i gårdsbutikken (fleksible åpningstider) og egen restaurant er Reko-ringer en viktig salgskanal. Ikke minst er Reko-ringer i Oslo avtaker av mye kjøtt. Mye omsettes også i restauranten i låven som er åpen hver fredag (mye hyttefolk på vei til hyttene) og ellers brukes til brylluper og andre arrangement. Familier som ønsker en gårdsopplevelse med alle måltider inkludert er også en viktig kundegruppe.

Bygge humus

Siri og Rasmus har blitt entusiaster for regenerativt landbruk. På spørsmål om hva det er svarer Siri:

- Regenerativ eller holistisk drift betyr å bygge humus ved å binde karbon i jorda. Alle former for dyrking av jord benytter seg av fotosyntesen. Ved å la jorda være dekket av vekster i hele vekstsesongen og gjennomføre vekstskifter med til dels lett jordbearbeiding og flatekompostering/grønngjødsling bindes maksimalt med karbon pr sesong. Ugraset som ofte er en hovedårsak for pløying, er indikatorplanter på at jorda mangler næringsstoffer og/eller mineraler. Vi har hatt stor nytte av biologen Vibhoda Holten i kunnskapen rundt dette.

Det gjelder å finne balansen i jorda, for gjør vi det får ikke ugraset etablert seg, tilføyer Rasmus. Vi bruker en utvidet jordanalyse kalt Albrechtanalyse for å vurdere sammensetningen i jorda og behovet jorda har. Tilsetningstoffene er ikke noe hokuspokus: bor, svovel, kalium, kalsium og et ferment bestående av melkesyrebakterier. Foreløpig ser det ut som avlingsnivået heller vil øke, enn gå ned med regenerativ drift.

Beite

Måten å beite på er viktig i regenerativt landbruk. Utgangspunktet er at storfeflokker flytter seg rundt etter det beste graset, tråkker ned noe og legger fra seg gjødsel. Flokken må flyttes ofte slik at 1/3 får stå igjen, 1/3 blir tråkket ned og 1/3 av graset blir spist. Blandingen av gjødsel og nedtråkket gras er det som skal bygge opp humuslaget. I praksis betyr dette at dyra må flyttes 2 – 3 ganger i uka. Med Nofence (virtuelle gjerder) «gjerdes» beitene på mobilen. På Piltingsrud har de 168 Nofence-klaver. Erfaringen er veldig bra, og denne teknologien gjør det mye enklere å beite etter prinsippene i regenerativ drift. Men det er viktig at nye dyr læres opp på hjemmebane før beiteslipp.

- I fjor beitet vi med en samlet flokk av mordyr, ungdyr og kastrater og det fungerte dårlig, sier Rasmus. - Det ble for mange - vi må finne en mer hensiktsmessig flokkstørrelse.

Siden de ikke bruker kraftfôr må de ha annet lokkemiddel når de daglig ser etter dyra. Overskuddbrød gjør susen, og Rasmus forteller at dyra kommer stormende så fort de hører den skranglete Caddy`en ankomme.

Av gjødsel og nedtråkket gras er det som skal bygge opp humuslaget.

Enga

Rasmus forteller at det brukes økofrøblanding med timotei og engsvingel som sprites opp med kløver. Det gås litt ned på doseringen av frøblandingen som erstattes med 1 kg kløver pr. dekar. Enga kan ikke pløyes, men gjenlegg skjer med flatekompostering (grønngjødsling). Graset slås med beitepusser før det brukes en fres som skaver av litt jord og blander det sammen med graset. Dette sprøytes så med mjølkesyrebakterier. Ferment kalles det og er mjølkesyrebakterier tilsatt melasse og vann og oppformert fem til ti dagers tid ved minst 30 grader. Litt brennesle eller urter tilsettes også. Jord, gras og 20 liter ferment pr. dekar blir en grøt som får ligge noen dager før det sås i denne massen. Hensikten med ferment er å styre mikrobiologien i riktig retning. Ferment brukes også som ensileringsmiddel og på tallen i fjøset.

- 10 prosent av bakteriene er gode, 10 prosent er dårlige og 80 prosent er opportunister som vi kan påvirke, sier Siri.

I år vil det også bli forsøkt med et areal med svedjerug og raigras til beite.

Stor interesse

Siri og Rasmus forteller om stor interesse for det de tilbyr. Etterspørselen etter lokalprodusert og grasfôra kjøtt er økende. Familier synes det er spennende med et opphold på en gård med mange ulike typer dyr, og hyttefolket synes det er praktisk å stikke innom gårdsbutikken og kanskje nyte et måltid i restauranten på tur til hytta. Gården ligger strategisk plassert en kort avstikker fra E16 i Begna, og med 20 000 hytter i Valdres mangler det ikke på marked.

Forsiktige optimister

På tredje året med regenerativ eller holistisk drift er Siri og Rasmus forsiktige optimister. De prøver seg fram og høster kunnskap og er ikke lenger i tvil om at regenerativ drift kan gå på sandjord. Likviditetsmessig er det krevende å bygge opp en ammekuproduksjon, men de synes de er i ferd med å komme over kneika. Rasmus har foreløpig full jobb utenom gården, men planen er at han også skal jobbe 100 prosent på gården. Slik det ser ut tror Siri og Rasmus at de i sum skal få til en brukbar økonomi ut av alle alt de driver med. Planene framover er mange. En gammel sidebygning skal restaureres til overnattingsrom med alle fasiliteter, plansiloer og flere skur til kastratene skal bygges og solcelleanlegget fullføres. Siri og Rasmus er entusiastiske og brenner for å skape verdier og lokale arbeidsplasser av gårdens ressurser.