Fjøset bestiller dyr

På grovfôrsida heter det at fjøset skal bestille fôr med de kvaliteter og mengder det er behov for. Også når det gjelder avlen bør vi tenke på samme måten. I stedet for bare å inseminere etter hvert som kyr og kviger kommer i brunst, kan vi legge en plan for hvilke typer dyr vi trenger og til hvilke tidspunkt.

Det handler om å være i forkant, ta i bruk verktøyene vi har fått for avl i buskapen og gjøre tilpasninger både til industriens behov og egen inntjening. Skjev innveiing av melk betyr unødvendige kostnader for industrien og belaster melkeprisen for alle. Det er fortsatt en vei å gå selv om Vestland kan vise til over 14 prosent økt innveiing i 3. kvartal to siste årene.

For Fjord og Fjell er prisforskjellen mellom dårligste og beste månedene på 1,91 kroner (1,43 for landet). Inseminasjon av ei ku i juni til oktober gir fra 3 600 til 5 000 i økte melkeinntekter sammenlignet med inseminasjon i januar hvis vi forutsetter 7 500 liter levert pr. årsku. Selv i sone Landet vil inseminasjon i august og september gi pluss på 3 600 kroner sammenlignet med januar.

En gevinst som ikke er tatt med i regnestykkene er hva spissing av avlen på melkekyrne i besetningen kan bety

Fram til 11. september har Geno kampanje på REDX med 70 kroner i rabatt pr. sæddose. Kampanjen er en ypperlig anledning til å få lagd noen gode sommermelkere. Da kan ikke kvigene sendes tomme på beite. En mulighet er å dele kvigene i to puljer der ene beiter hjemme til de er inseminert og konstatert drektige, mens andre pulja hentes hjem fra beite litt tidligere for inseminasjon. Brunstkontroll på beite med aktivitetsmåler og et opplegg for innfanging og fiksering er en annen måte å løse floken med å få kvigene drektige på et tidspunkt som gir mye sommermelk.

Med GS-testing av alle kvigekalver, bruk av kjønnsseparert sæd til de best hunndyra og kjøttfesæd på de dyra en ikke ønsker å rekruttere etter øker kjøttinntektene. Forsiktige beregninger antyder 2 500 kr pr. årsku i pluss. Med bruk av y-celler av kjøttfe kan beløpet bli høyere, men krysningskviger skal heller ikke undervurderes som slaktedyr. Angusavtalen gir ytterligere bonus.

En gevinst som ikke er tatt med i regnestykkene er hva spissing av avlen på melkekyrne i besetningen kan bety. Bare det å unngå å bringe genene fra dårligste kyrne på fjøset videre – bare fra de beste – vil øke det genetiske nivået betydelig. Og dette er en gevinst som bygger på seg år for år som rentesrente, i motsetning til kjøttinntektene.

For å høste mest mulig av en slik avlsstrategi må kvigeoppdrettet reduseres til det minimum en har behov for. Nedtrimmet kvigeoppdrett vil gi positiv effekt både på klima og økonomi. Siden det går nesten tre år fra kalvene til de kvigene du inseminerer med kjønnsseparert sæd i sommer selv kommer i produksjon, er det tid til å gjøre en innsats på dyrehelse og fruktbarhet slik at mange flere kyr kan stå på fjøset i minst fire til fem laktasjoner.

Utviklingen internasjonalt er en kraftig økning i bruken av kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd på melkebrukene, på bekostning av konvensjonell sæd. I siste episode av Geno-podden fortelles det om store danske besetninger som nå bruker 20 prosent kjønnsseparert sæd og 80 prosent kjøttfesæd.

En slik utvikling innebærer at oksekalver til semin i større og større grad må rekrutteres fra embryo, siden de beste kyrne blir inseminert med hunn-sæd. Et spennende spørsmål er hvordan dette vil påvirke NRF-avlen. Kanskje blir det i framtida mer fokus på produksjon av kjøtt og melk i samme besetning enn på samme dyret, eller på en annen måte: Mer snakk om kombibruket enn kombikua?