Organisasjon

Engasjerte årsmøteutsendinger

Etter to digitale årsmøter var det i år fysisk årsmøte, og de tillitsvalgte kvitterte med stort engasjement i debatten.

Rasmus Lang-Ree

Styreleder Vegard Smenes sa in sin tale til årsmøtet at Geno må levere det markedet vil ha både innenlands og utenlands. – Vi må være den foretrukne sædleverandør uansett hvilken genetikk bonden ønsker.

Styreleder i Geno, Vegard Smenes, tok i sin tale til årsmøtet utgangspunkt i den krevende globale situasjonen. Han sa at bonden har verdens viktigste jobb som leverandør av bærekraftig og sunn mat til en økende befolkning jobb.

– Norge er et grasland, så fortsett jobben med å omdanne gras til høyverdig næringsprodukt med å sende graset gjennom en drøvtygger, var oppfordringen fra Geno-styrelederen

2021 et turbulent år

Vegard Smenes sa 2021 hadde vært et turbulent år for Geno med utfordringer på REDX-lab og produksjon, og at dette har bidratt til et negativt økonomisk resultat. Nå leveres det imidlertid topp kvalitet fra REDX-labben, og han hadde god tro på at salget globalt vil øke. Han understreket at dette er viktigere enn noen gang for å få flere sæddoser å fordele kostnadene på. Nye karantenefjøs som er under bygging på Øyer vil gi mulighet til å flytte oksene til sædproduksjon på Store Ree uten å måtte vente til ei hel pulje er ferdig. Kontinuerlig utsending av sæd etter hvert som oksene har kommet i gang med sædproduksjon vil bidra til raskere avlsframgang.

Det ble gjenvalg på de styrerepresentantene som var på valg. Fra venstre nestleder Anne Margrethe Solheim Stormo (Nord), styreleder Vegard Smenes, Gunn Randi Finstad (Øst), Ole Magnar Undheim (Sørvest), Anne Guro Larsgard (ansatte) og Oddvar Mikkelsen (Midt). Jon Helge Sandal (ansatte) hadde allerede tatt fatt på hjemveien da bildet ble tatt.

Foto: Rasmus Lang-Ree.

Få ned embryokostnadene

Geno-styrelederen trakk også fram embryosatsingen til Geno.

– Embryo er et kostbart men effektivt tiltak for økt avlsframgang. Her må vi se på hvordan vi kan få mest mulig igjen i økt avlsframgang med de ressursene vi legger inn.

Tallene viser at de veterinærene som legger inn mange embryo oppnår bedre resultater. Vegard Smenes varslet at Geno kommer til å satse mer på områder med en høyere andel fødte kalver etter embryo for å få ned kostnaden på den økte avlsframgangen.

Balansere avlsframgang og økonomi

Styret må balansere økt avlsframgang og økonomi. Vegard Smenes sa han mener det er riktig å investere mye i økt avlsframgang, samtidig som Geno må sikre et høyt salg og konkurransedyktighet på pris.

– For å lykkes med et offensivt avlsopplegg og samtidig holde kostnadene nede er vi avhengig av høy oppslutning i markedet.

Egeninseminasjon

Veterinær i Geno, Jorid Lybæk, orienterte om prosjektet Geno gjennomfører for å komme fram til strategi for eierinseminasjon. Ved nyttår sto det 90 på venteliste for kurs. Mange hensyn skal ivaretas: Effektiv semintjeneste, ta vare på egne ansatte (seminteknikerne) og veterinærdekning. Jorid fortalte at prosjektgruppa har gjennomført markedsundersøkelse, skal ha teams-mæter med inseminørene og hatt høring med faglaga, Tine og Nortura. Planen er at styret skal vedta en strategi for eierinseminasjon i slutten av april.

Fordeling av inseminasjonene (%)

Verden trenger mat og bærekraftige løsninger

Administrerende direktør i Geno Kristin Malonæs.

Foto: Rasmus Lang-Ree

I sin gjennomgang av årsberetning og regnskap tok administrerende direktør i Geno, Kristin Malonæs, utgangspunkt i at Geno er godt posisjonert i en verden som trenger mat og bærekraftige løsninger. Hun mente Geno må være blant topp 3 i verden innen storfegenetikk for å henge med og da må det investeres i forskning og utvikling. Flere forskningsprosjektet er satt i gang, og Geno må utnytte alle muligheter til ekstern finansiering av årsverk innen forskning og utvikling. For å vinne krysningsbonden internasjonalt mente Kristin Malonæs at det var viktig å styrke avtalen med ABS samtidig som vi etablerer egne selskaper i utvalgte markeder med stort potensial.

– For Geno er det tre hovedprioriteringer framover, og det er vekst i salget internasjonalt, digitalisering og produktkvalitet/leveringsdyktighet.

Fra årsmøtet med deler av styret til venstre.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Fra debatten (noen svar fra styreleder/administrasjon i kursiv)

Leder i valgkomiteen Bjørg Irene Alseth presenterer valgkomiteens innstilling.

Foto: Turi Nordengen.

Avlssjef i Geno Håvard Tajet.

Foto: Rasmus Lang-Ree

  • Økonomi. Flere av årsmøteutsendingene var opptatt av de svake økonomiske resultatet i 2021, økningen i lønnskostnader, kostnader til REDX-produksjon i Tyskland og store kostnader i embryovirksomheten. Det ble også stilt spørsmål om prisen på semin og at den ikke må føre at gårdsoksen brukes. Svar: Styret har ikke ferdigbehandlet embryostrategi, embryo viktig avlstiltak, god økonomi i godt avlsmateriale.

  • For dårlig utvalg i dunkene – de minst attraktive blir igjen, frustrerende når ingen av oksevalgene finnes på dunken, spesialbestilte doser som havner i «feil» dunk, ikke samsvar hva som er igjen av spesialbestilt sæd i inseminørens dunk og hva som kommer opp på Min side. Svar: «Innhold i beholder» vil gi bedre oversikt over tilgjengelige doser.

  • Seminbetjening, der det fungerer dårlig er det lettere for konkurrenter å komme inn

  • Eierinseminasjon og frykt for at det river grunnlaget unna veterinærdekning, bekymringer for veterinærdekningen. Svar: Hvis Geno ikke tilby kurs vil andre gjøre det. Veterinærdekning er kommunalt ansvar, men Geno må balansere hensyn økonomi og vaktordning

  • Semintilslutning – viktig å følge opp nye bønder

  • Tilbakekjøp embryokviger – forslag om utjevning av transportkostnader ved hjemkjøp

  • -Eierorganisasjon – sats på Geno-kontaktene med opplæring og god startpakke. Svar: Viktig og digitale flater gir muligheter.

  • Invitere noen fra Viking og/eller ABS til neste årsmøte

  • Genos tilgang til data til bruk i avlsarbeidet. Svar: Mimiro har tatt over ansvar for Kukontroll og Storfedatabasen og vi må få på plass en god og robust avtale.

  • Kunne vi samarbeid med Viking Genetics om fôreffektivitet?

  • Jureksteriøret fortsatt utfordrende – prioritere hardere?

  • Spørsmål om samarbeid med Tyr om y-sæd på kjøttfe, ønsker om SV-sæd fra kjøttfe

  • Bekymringsmelding fra de ansatte: Informasjonen om innsparing og nedbemanning kom som et sjokk på de ansatte og har skapt uro og usikkerhet og lagt demper på lysten til å gjøre en ekstra innsats. Behov for kostnadskutt på 7–10 millioner burde vært signalisert tydeligere i budsjettarbeidet. Geno har blitt mer topptungt, og de ansatte savner evaluering av omorganisering. Geno har stor prosjektportefølje og viktig med prioritering. Må vurdere om enkeltprosjekt kan stoppes. Svar: Må ta grep hvis Geno skal være konkurransedyktige i framtida. Markedet i endring – konvensjonell sæd går tilbake og REDX øker. Forståelse for reaksjonene, men vi må se realitetene i øynene. Selvkritikk for at REDX-produksjon i Tyskland førte til tap.

Nytt på avlsfronten

Leder for Forskning, Utvikling og Implementering (FUI) i Geno, Håvard Tajet, innledet med at økningen i bruk av kjønnsseparert sæd tvinger oss til å satse på embryo for å sikre rekruttering av oksekalver til semin. Avlsframgangen har økt mye i de senere årene med GS og genotyping av et sort antall dyr. Forskjellen på avlsverdien til kalver som tas inn til semin og andre kalver født på samme tid har økt fra 8 i 2014 til 24 avpspoeng i dag. Håvard nevnte også at de siste fem åren har framgangen for jureksteriør vært like stor som for melk. Avlssjefen sa han ønsket økt trykk på melk i avlsarbeidet (både mengde og innhold) og jureksteriør og at de må gå på bekostning av noe annet. Uten å konkludere luftet han muligheten for å ta ned et par knepp både på mastitt og kjøtt for å få dette til. Han var skuffet over at framgangen for kolletegenskapen ikke var større. Metanprojsketet går bra og foreløpige tall antyder arvbarhet på 0,22. Han håpte metan er knyttet til fôreffektivitet slik at det kan bli synergier mellom prosjektene. Fôreffektivitetsprosjektet er etter avlssjefens mening det viktigste Geno har satt i gang siden helsekortregistreringene startet på 70-tallet.