Oppe på 52 i avlsverdi

Anne forteller at før hun hadde fått brev om det oppdaget hun tilfeldigvis inne på kukontroll-sidene at oksekalven var kjøpt av Geno. Etter mange forsøk uten resultat var det spennende at en oksekalv endelig skulle ta turen til testingsstasjonen i Øyer. 12172 Dynjo var helt oppe i 52 i avlsverdi, men Anne var selvsagt spent på om det var andre okser som kunne matche dette. Oksen kom ut i dunkene i oktober, og da året var omme var det klart at det ikke var noen andre NRF-okser vedtatt brukt i 2021 som hadde like høy avlsverdi som Dynjo.

Svært avlsinteressert

Anne er svært avlsinteressert og tar GS-prøver av alle kvigekalver. Hun har også fått GS-testet en god del kyr. Hun var litt nysgjerrig på om GS-svaret stemte med hennes egen vurdering av kua, og det synes hun stort sett det har gjort.

Geno avlsplan brukes aktivt, men Anne sier hun ikke alltid er enig i oksevalgene som kommer opp. Hun er opptatt av å finne okser som kan utligne kuas svake egenskaper. Når hun velger andre okser det avlsplanprogrammet foreslår er hun nøye med å sjekke slektskap.

Mor til statuettvinneren lever i beste velgående på fjøset (se bilde). Det er ei høyreist ku med litt baktungt jur, men ei ku som fungerer greit. I år har hun kalvet med en kvigekalv som det er sendt inn GS-prøve av. I fjor fikk hun en oksekalv, men den var ikke Geno interessert i å kjøpe.

Det har blitt brukt en del doser av statuettvinneren på fjøset, og Anne forteller at det hittil har resultert i 7–8 drektigheter. De har også levert to embryokviger til Geno som er hentet tilbake. Den ene – Celina – skal snart komme med kalv etter 12134, mens Bollemor kalver til høsten igjen og er drektig med avlsstatuettvinnaren.

For dårlig utvalg av REDX

Anne forteller at hun har brukt litt kjønnsseparert sæd, men synes utvalget har vært dårlig. Også ute blant kundene hennes er det mange om har lyst til å bruke REDX, men de synes det er tungvint å måtte bestille på forhånd.

- Hadde jeg hatt mer REDX på dunken hadde jeg fått solgt mer, slår Anne fast. Hun legger til at det er viktig at det er mulig å få REDX av de beste oksene.

Satser mer på kjøtt

Anne og Frode mistet noe leid kvote i år. Dette sammen med at fôrgrunnlaget har økt gjør at de satser mer på kjøtt. Tidligere har de levert en del Gourmet-kalv (Kvalitetskalv) på 110–150 kg, men nå satser de på full framfôring av egne oksekalver. Hvis plassen tillater kjøper de inn noen oksekalver i tillegg til sine egne. Oksene får 6 -7 kg med kraftfôr i tillegg til 3 kg i fôrmiksen. Frode sier at de legger opp til intensiv framfôring med slakting ved 15–16 måneders alder på litt over 350 kg slaktevekt. NRF-oksene går stort sett i O+ og R-, men det kan blir litt mye fett-trekk på noen.

Anne og Frode har brukt noe kjøttfesæd på melkekyr og etablert en liten ammekubesetning. Hittil har det gått mest i Charolais, men Anne forteller at hun har falt litt for Tiroler Grauvieh. Hun hadde brukt noe Tiroler-sæd på NRF-kyr da hun oppdaget tre renrase ett år gamle tirolerkviger som lå ute for salg på Facebook og slo til.

- Dei er så fine og rolige og snille, sier Anne med et smil.

Planen er å ha noen renrasede Tiroler-kyr og i tillegg fôre fram NRF/charolaiskrysninger. Med hann-sæd slipper en stort sett unna å få kviger, og det er en fordel fordi markedet for krysningskviger har vært dårlig. Med rikelig med utmarksbeiter ligger det godt til rette for kjøttfe på gården. Frode trekker fram at Tiroler er en lettere rase slik at det ikke så lett blir opptråkket på beitene. Han sier videre at kombibeiting med sau og storfe fungerer veldig bra.

Bygde fjøset ved beitet

Fjøset som ble tatt i bruk i 2007 ble bygd helt kanten av beitet for å gi kort vei. Utfordringen i dette området er mye nedbør slik at beitesesongen må avsluttes litt tidlig på høsten. Kyrne må kanskje holdes inne i perioder for å unngå for mye opptråkking og at de blir for skitne. Kyrne fôres inne i hele beiteperioden.

I starten ble rundballene bare kjørt inn på fôrbrettet, men da dro kyrne mye gras inn og det skapte problemer i enderenna for gjødsla. Derfor ble det kjøpt en brukt fôrblander, som senere er erstattet med en ny. Kyrne får ca. 3 kg kraftfôr i miksen pluss gras fra ulike skifter og slåtter og mask. Masken kommer fra en lokal whisky-produsent som produserer godsakene på øl. Tidligere hadde de også tilgang på feilprodusert Minde sjokolade. Fôrbrettet er såpass smalt (3 meter) at det ikke er mulig å etterfylle på fôrbrettet uten å kjøre over fôr. Derfor kjøres det ut så rikelig med fôr på morgenen at det er fôr på fôrbrettet hele døgnet. Sinkyrne i enden på fjøset får bare litt av miksen pluss noe sent slått gras. Allikevel Anne og Frode ser at det er vanskelig å unngå at sinkyrne blir i litt for godt hold.

Ville valgt gardiner helt ned

Etter 15 års bruk av fjøset er Anne og Frode godt fornøyde med det meste. Stålplatene fjøset er kledd med begynner å få huller, og det synes de er for dårlig. De er i dialog med leverandør med tanke på reklamasjon, uten at noe er avklart ennå. Hvis de skulle bygd i dag ville Anne og Frode hatt gardiner helt ned på langveggene, i stedet for gardiner bare øverst på veggen. Bare en gang siden 2007 har de hatt en heftig kuldeperiode (ned til 25 grader!) som skapte litt utfordringer blant annet med å hindre at vannet frøs. Foran melkeroboten har de en presenning som kan senkes slik at en unngår kuldegrader der. Hvis de skulle bygd i dag ville de gjort kalvingsbingene litt bredere. Nå er de så smale at det kan bli trangt hvis kua legger seg på tvers når hun skal kalve. De er veldig godt fornøyde med at de fikk plassert maskinrommet i god avstand fra kontoret slik at det blir godt skjermet for støy. Kontoret har blitt både en trivelig arbeidsplass og oppholdsrom med god utsikt til hele fjøset. Sønnen Kristoffer er deltaker i samdrifta og kombinerer det med å kjøre nødslaktbil på deltid. De tre andre barna trår også til når det er behov, og fjorten dagers sammenhengende ferie er det ikke alle melkebønder som kan slå i bordet med.

Avlsstatuetten ble utdelt under Genos årsmøte på Hamar 28. – 29. mars – se bilde på side 56.