Tema: Beite

Beiting for økt konkurransekraft

Norsk melkeproduksjon har to sentrale utfordringer: tap av konkurransekraft mot importert vare og tap av oppslutning rundt norsk husdyrhold. Beiting er et tiltak som kan være med på å bedre situasjonen på begge fronter ved å redusere framstillingskostnaden, og samtidig øke legitimiteten ved å vise fram god dyrevelferd.

Øystein Haga Kaldahl

Fagsjef Drøv

oystein.haga.kaldahl@felleskjopet.no

God grasvekst i hele beitesesongen oppnås med en nøye planlagt skifteinndeling. Etter beiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Tidlig i sesongen bør det legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene for å holde tritt med grasveksten.

Foto: Eva Husaas

Prosjektet «Grovfôr 2020» satte grovfôrøkonomi på dagsorden. Den gjennomsnittlige grovfôrkostnaden til deltakerne i prosjektet ble regna ut til å være på 2,70 kr/FEm ferdig levert til fjøset. Vi kan forvente at disse prisene har økt med 20–40 prosent siden prosjektet ble gjennomført.

Mest effektivt å redusere høstekostnadene

Kostnadsfordelinga var i 2019 i gjennomsnitt 1,30 kr per FEm og 1,40 kr per FEm for henholdsvis dyrking og høsting av grovfôr. Kostnadsfordelingen mellom arbeidsoperasjonene ved grashøsting er vist i Figur 1. For å redusere kostnadene i grovfôrproduksjonen vil det være mest effektivt å redusere høstekostnaden da denne ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten og størrelsen på avlinga, noe som kan være tilfellet ved redusert dyrkingskostnad.

Måter å redusere høstkostnadene på

Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, og ifølge tallene fra Grovfôr 2020 vil dette kunne halvere grovfôrkostnaden i sommerhalvåret.

En annen måte å spare kostnader på er å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere høstekostnaden knytta til ensilering, nett og plast i tillegg til antallet arbeidsoperasjoner. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Direktehøstinga gjør det mulig å spare høstekostnader også på jorda som ligger langt fra fjøset.

Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv

Tidlig beiteslipp og aktuelle beitestrategier

For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset best mulig er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen. Dette oppnås best gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet som vist i figur 2. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter St. Hans vil veksten avta, og hele det planlagte beiteareal trengs for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjen-vekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 500–700 FEm per dekar.

Figur 1: Gjennomsnittlig høstekostnad for deltakerne i prosjektet «Grovfôr 2020» fordelt mellom arbeidsoperasjon i prosent av totalkostnad. Prosjektet har en gjennomsnittlig høstekostnad på 280 kr per rundball. Alle disse kostnaden kan du kutte ved å la kua selv høste grovfôret på beite.

Figur 2. Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.

Figur 3. Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

Rug- og raigrasbeite kan gi lang og stabil beitesesong

Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på 8–10 kg høstrug/dekar og 2–4 kg raigras/dekar for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. 3 tonn nedmoldet husdyrgjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling om eldre eng er forkultur. Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rugbeite. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10–12 cm langt. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig å med tilstrekkelig beitepress og beitepussing for å unngå at rugen skyter etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen. Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på ettersommeren og det er anbefalt 1 kg N/dekar/uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer prioriteres fremfor mer ekstensive arealer.

Hvordan lykkes med tidlig beiteslipp

  • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp

  • Tidlig etablering av skifter med høstrug og raigras i nærheten av fjøset, gjødsles med 3 tonn husdyrmøkk/dekar

  • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10–12 cm plantedekke

  • Gi beiteplantene en pause mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst

  • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling (1 kg N/uke/dekar fordelt på 2–4 overgjødslinger på ettersommeren)

  • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet, velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved godt beite

Oppretthold tørrstoffinnholdet i mjølka

For å kunne opprettholde vommiljø og fettinnholdet i mjølk i beitesesongen er det nødvendig å tilstrebe best mulig praksis for tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 gram/kg tørrstoff) i tilleggsfôret. Det er viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil det være nødvendig å tilsette Ensil Fullfôr for å redusere faren for varmgang i fôret. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil for eksempel Pluss Vomstabil fra Felleskjøpet kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder natrium bikarbonat som reduserer pH-svingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Kraftfôrstrategi med FK sine blandinger

Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å kontrollere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset. Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som én kg tørrstoff. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil kua redusere opptaket av beitegras med opptil én kg tørrstoff. Ved et opptak av godt beitegras på opp mot 20 FEm er kraftfôrbehovet på beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 3). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen.

Fôring med direktehøsta gras gir høgt fôropptak. For å sikre appetittfôring er det viktig med hyppig fôrskyving da det lave tørrstoffinnholdet gjør at kyrne eter ferskt gras mye raskere enn fortørka gras.

Foto: Øystein Haga Kaldahl.

Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi- og proteinfattig rasjon som vil kreve større kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraftfôrslag (Formel Elite eller Formel Premium eller tilsvarende) med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder. Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere. Da vil kraftfôr med økt andel norsk korn fungere godt om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beitetilgangen. Formel Basis eller Favør vil da kunne brukes som eneste kraftfôr og gi en billig fôrrasjon med høg norskandel. Med tanke på fettprosent vil det derimot være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Dette kraftfôret har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i mjølkefett på beite. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av melkefett har vært på under 3,8 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr sammen med Formel Basis eller Premium.

Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode ernæringsmessige kvalitet som ved beiting

Innefôring med ferskt gras

I Danmark har det i lengre tid vært lave priser på mjølk samtidig som fôrvareprisene har økt. Redningen for mange har vært å stadig bli bedre på å redusere prisen på grovfôret og den totale fôrkostnaden. Dette har ført til at bruken av direktehøsta gras har fått en ny vår. Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode ernæringsmessige kvalitet som ved beiting, men gjør det samtidig mulig å ta i bruk arealer som ligger lenger unna fjøset. Dette gir også mulighet til å høste ferskt gras i de dagene det er for vått i jorda for beiting. Ferskt gras inneholder mer høgverdig protein og sukker enn ensilert gras, og gjør at en kan redusere innholdet av innkjøpt protein i fôrrasjonen.

God økonomi i å fôre ferskt gras

  • Reduserer høstkostnaden med opptil 80 prosent i forhold til ensilert fôr

  • Reduserer næringstapet ved høsting til et minimum. Fra 12–20 prosent ved ensilering til 1–3 prosent ved direktehøsting

  • Gir et fôr med god smakelighet og høg fordøyelighet som reduserer behovet for kraftfôr i fôrrasjonen

  • Høgt innhold høgverdig protein og sukker