Så elevene trengte alternativ skuledag

Kari Synnøve arbeidet som lærer og så elevene som hadde behov for en alternativ opplæringsarena. Gjennom kontakt med andre som drev Inn på tunet, kurser og kontakt med skoler og kommuner modnet ideen om å etablere egen virksomhet. Med støtte fra Innovasjon Norge startet det i liten skala med fire elver i garasjen på gården for 20 år siden. Nå har et eldhus fra 1800-tallet blir restaurert til undervisningslokale, og opp imot 30 elever er innom gården i løpet av uka. Elevene er delt i tre grupper og er på gården en eller to dager i uka. Vanligvis er elevene med i opplegget 4-6 år, men noen også kortere tid. Oppstart i 4. eller 5. klasse er det vanligste. Avtaler med 8–10 skoler i to kommuner sikrer grunnlaget for virksomheten.

Kari Synnøve jobber nå i en annen jobb. I hennes fravær er det ansatt en lærer, Borghild Elde Ekseland, som da lønnes av gården for å drifte ”Inn på tunet”. Jan Idar forteller at han selv er med alle dager pluss assistenter i litt vekslende antall og en mekaniker som er innom noen timer i uka.

- Vi gir et avbrekk fra skolehverdagen og noen forteller etterpå at det var disse dagene som reddet dem og ga de en meningsfull skolehverdag.

Jan Idar understreker at elevene får et individuelt tilpasset opplegg. De må føle seg trygge for at det skal være et grunnlag for å skape motivasjon, bygge selvtillit og gi mestringsfølelse. Elevene har ulike bakgrunner, men en fellesnevner er manglende motivasjon og at de trives bedre og lærer mer gjennom en praktisk tilrettelagt skoledag.

Skape interesse

- Vi begynner alltid dagen med et tema, forteller Jan Idar. Akkurat nå er det bærekraft. Og så har vi en fast bolk med nyheter for å skape interesse for å følge med på det som skjer utenriks, innenriks og lokalt.

Hver dag avsluttes med ei samlingsstund for å oppsummere dagens opplevelser. Der får elevene komme med «Dagens smil» – en utmerkelse til noen som har utmerket seg eller vært hjelpsom med noen andre. Hver dag skrives det rapport for hver eneste elev som går til skolen og foreldre. Skolene skal gå gjennom rapportene med elevene. For elevene blir dette minner som settes i ringperm, og for både gård og skole gir det solid dokumentasjon på alt for foregår.

Opplegget ute er å følge syklusen av arbeidsoppgaver på en gård. Dyra er viktig, forteller Jan Idar, og både kalver og sauer fungerer veldig positivt i en slik sammenheng.

Kan bli intenst

Jan Idar legger ikke skjul på at å drive Inn på tunet med elever på gården alle ukedager kan gjøre det utfordrende å få til alt en hadde tenkt. Av og til må en bare utsette arbeidsoppgaver til en annen dag. Med en flink agronom på fjøset – Kristine Kalstveit – vet Jan Idar at fjøsstellet blir ivaretatt selv om han blir mer opptatt med undervisningen. Inn på tunet kombinert med gårdsdrift kan bli intenst i lengden. Mens kona har tatt seg jobb utenom gården en periode henter Jan Idar seg inn med politisk virksomhet. Som gruppeleder for Senterpartiet i kommunestyret – og tidligere styremedlem i Rogaland Bondelag – kommer han seg litt unna og det understreker han er viktig for å få andre utfordringer.

Til de som sysler med tanker om å starte opp med Inn på tunet er rådet fra Jan Idar først å undersøke om kundene er der. Det nytter ikke å være naiv og starte opp uten kunder og avtaler med kommuner og skoler. Når det er sagt tror han at ny læreplan som motiverer til i større grad å møte elevene der de er, ligger det godt til rette for mer Inn på tunet-virksomhet.