Grovfôrslag 1 og 2

De har snakket om det før, Magne og Norolf, om at det skal høstes to ulike kvaliteter av grovfôr, produksjonsfôr og sinku/ammekufôr, men det har egentlig blitt litt med praten. Nå er det konkretisert med at 400 bunter skal ha en kvalitet under 6 MJ/kg tørrstoff. Gofôret skal være bedre.

- Husk likevel på at det kan gå skikkelig galt, om slikt gofôr ikke følges opp med en endret kraftfôrstrategi, advarer Norolf.

Når skal 1. slåtten høstes?

Fôrprøvene fra 2020 og 2021 tyder på at 1. slåtten kanskje bør tas tidligere, men Norolf syns det er vanskelig å konkretisere hvor mye. De har sammen lagt inn høstedatoer for 2020 og 2021 i Eana skifte, som er et verktøy for beslutningsstøtte blant annet om høstetid. Programmet kobler seg opp mot en værstasjon «nær deg». I dette tilfellet er den nærmeste Særheim. Verktøyet har og en funksjon som fremskriver været i ni dager og beregner forventet antall døgngrader. Det er ikke den eksakte varmesummen som det jaktes på, men kvalitet opp mot varmesum ved slått i de foregående år. Magne og Norolf konkluderer med at nå blir det først og fremst å registrere høstedatoer, avlinger og ta ut fôrprøver – «målrettet» – av et større skifte av gofôr og sinkufôr og sammenligne mot varmesum. Vurderingene som en gjør ute i enga har ikke gått ut på dato. I Gjesdal brukes det gjerne ei timoteibasert frøblanding og bekymringa for om timoteien vil tåle tre høstinger er relevant. Norolf trur like gjerne det kan være beiting om høsten som tar knekken på timoteien. Nå velger Magne å så igjen med ei blanding av flerårig raigras på arealet som skal legges igjen i år.

Beitedrift for viderekomne

Beiting er en stor del av fôrgrunnlaget på Sirdalsholen. 350 dekar innmarksbeite. En del av området er nyere beitemark. Magne poengter at ved neste runde med jordprøver vil han ta ut enda flere jordprøver i beiteområdene slik at presisjonsgraden av tiltak kan økes. Årlig kjøres det på tre tonn husdyrgjødsel, innblandet flytende kalk (slurry) fra Sele Kalk per dekar. I tillegg tilsettes 1 kg med allsidig engfrøblanding per da i gjødseltanken og blandinga spres med kanon. Målet er å øke andelen av arter som gir avling utover i vekstsesongen. Hvor stor produksjonen er på innmarksbeite er vanskelig å kartlegge, men en måte å løse det på er å registrere alt tilleggsfôr/kraftfôr til mjølkekubesetningen opp mot hva som er produsert av EKM i beiteperioden. For å gjødsle beitene riktigere er det viktig å vurdere avling. I tillegg til vårgjødsling med husdyrgjødsel overgjødsles beitene to ganger med nitrogengjødsel.

Forskjellsbehandling av skifter

Norolf ivrer for å utnytte potensialet på de beste skiftene. Gir førsteslåtten ei høg tørrstoffavling så er ikke Norolf fremmed for å flytte gjødsel fra ei eng som gir ei middelmådig avling. – Husk at gjødselplanen kun er en plan, sier Norolf. Han tror at Magne da kan oppnå jevnere proteinnivå i de ulike slåttene og at avlinga heller vil øke. Når førsteslåtten er tatt har en en god pekepinn på avlingspotensialet, selv ved en tidlig slått mener Magne og Norolf at over 40 prosent av den totale tørrstoffavlinga på skiftet er høstet ved 1. slått.

Husdyrgjødsel i striper

Husdyrgjødsla på enga ble spredd for flere uker siden, men likevel kan en se tydelige striper etter slangesprederen. Magne målte husdyrgjødsla til 10 prosent tørrstoff, men trodde ikke helt på resultatet han fikk og kjørte på mengden som planlagt. Det har vært noe regn etter spredning, men Magne og Norolf deler bekymringa for at disse stripene sammen med bredspredning og raking kan bli en utfordring i årets sesong. Magne har egentlig rikelig med husdyrgjødselplass så neste år planlegges det å pumpe over husdyrgjødsel i en disponibel kum og tilsette mer vann. 10 prosent tørrstoff er for tykt til stripespredning. Nå skal husdyrgjødsla tilsettes mer vann slik at ikke samme utfordring oppstår til overgjødsling etter 1. slåtten.