Tips frå produsentar med høgast feittprosent

I masteroppgåva til Målfrid Grødem Njærheim med tema «Potensialet for å auke feittprosenten i mjølka hjå NRF via fôringa» vart det sendt ut ei spørjeundersøking til produsentane med høgast feittprosent (25 prosent høgaste) for å få nærare innblikk i kva dei la vekt på i produksjonen og korleis dei dreiv for å få høg feittprosent. I spørjeundersøkinga kunne produsentane legge til kommentarar i tillegg til dei spørsmåla dei skulle svare på. Både kraftfôret og grovfôr vart vektlagt, men det var heilt tydeleg at grovfôret og grovfôrproduksjonen hadde stort fokus. Nedanfor er samla ei liste med tips produsentane meiner er suksess-oppskrifta deira for høg feittprosent. Det var over 70 produsentar som la inn kommentarar og berre ein brøkdel er tatt med her. Veldig mykje gjekk på god grovfôrkvalitet og høgt fôropptak, og det er prøvd å ikkje gjenta for mykje.

• Rikelig med grovfôr av god kvalitet og høgt fôropptak

• Best mulig grovfôr naturligvis! Tidlig høsta grovfôr, men været er viktigst

• Aldri lite fôr på fôrbrettet

• Tildeling av grovfôr ofte (rapportert fra 6 til 12 gongar i døgnet) - høyt fôropptak

• Struktur og fiber i fôret, viktig å finne kraftfor som passer grovfôret

• Alltid tilgjengelig struktur i form av halm

• Absolutt det viktigste er slåttetidspunkt på grovfôret, slik at fôret er på det mest gunstige i forhold til næringsinnhold.

• Nok fôr i dyra, bruker såkalla ”appetittfôrvogn” og rundballekuttar.

• Lage en jevn grovfôrrasjon over tid.

• Best mulig fortørking før vi presser graset. Tørrstoff over 30 prosent, men noen er oppe i 50-60 prosent

• Høyt sukkerinnhold i fôret

• Slår i oppholdsvær og aldri veldig tidlig på dagen, forsøker å slå ved skyting, men hvis vått vær blir det seinere

• Høsting i fint vær, med høgt sukkerinnhold i graset. Tidlig utviklingsstadium gir lågere fettprosent (men mer mjølk)

• Minst mulig kjøpt kraftfor, sørge for at grovfôret er godt og blir slått når det har mest energi i planta

• Flere tildelinger av kraftfôr (4-6 gang pr. dag)

• Ta fôrprøve og balansere rasjon etter det

• Nok eteplasser

• Kraftfôrtype for høg feittprosent, og gjerne to kraftfôrslag

• Følger med på møkka i fjøset for å se at møkka er som den skal

• Fôrer bygg to gang per dag etter melking. Rasjon etter ytelse 1 til 5 kg. Maks kraftfôr 6 kg ved 40 kg dagsavdrått

• Prioriterer alltid kyra med tanke på tildeling av det beste fôret - god dyrehelse

• Har for ca. 10-15 år siden avla på fett og proteininnhold

• Nøye med ensilering og plast

• Holdbare kyr og pusher ikke høy melkemengde (7 000-7 500 kg i snitt).

• Minimere klimaavtrykket, mål om lav kraftfôrandel og høg norsk andel, pløyer ikke enga, men legger om ca. hvert 5 år

• Bruker fôrblander og blander rundballene fra 1.,2. og 3.slått hver dag

• Bruker kraftfôr med mye vombestandig stivelse. Prøver meg nå med å bruke kraftfôr med mer lettløselig stivelse som en del av kraftforrasjonen på siste halvdel på laktasjonen (to kraftforslag og kraftforvogn som utdeler kraftfor 6 ganger i døgnet)

• Det viktigste er at vomma på kua fungerer godt. Gi litt høy ved siden av

• Drift der dyrehaldet er tufta på omsorg for kvart individ sine behov og ikkje berre på økonomi