Etterlyst bedre timoteisorter

De siste årene har bønder i Nord-Norge etterlyst bedre timoteisorter med en sikrere overvintring. Flere hevder at de tidligere sortene, for eksempel Engmo, hadde bedre vinterherdighet enn Noreng som er dagens anbefalte sort i størsteparten av landsdelen. Men, etter at Noreng erstattet Engmo, har både klima og drift endret seg, og det er usikkert om Engmo i dag er den best tilpassede sorten. En varmere og lengre, men våtere vekstsesong, fører til at bønder i deler av Nord-Norge nå kan ta to fulle slåtter der de tidligere tok én hovedslått. Men, endra klima gir også nye utfordringer og varmere høster kan føre til dårligere vinterherding fordi de unike lysforholdene i nord selvsagt ikke endrer seg.

Store forskjeller

Det er store forskjeller i klima og dyrkingsforhold i det langstrakte Nord-Norge, fra Nordland i sør til Finnmark i øst, og fra kyst til innland. Det er derfor en krevende oppgave å identifisere sorter som passer til de ulike klimasonene. Sorter med helt andre egenskaper passer til det vinterharde miljøet i Troms og delvis Finnmark, enn i de mildere områdene langs Helgelandskysten.

I samarbeid med landbruksrådgivningen la vi ut forsøk på fem lokaliteter i Nord-Norge, fra Helgeland til Alta. Vi testet avling og varighet av sju norske timoteisorter (Engmo, Noreng, Grindstad, Liljeros, Lidar, Gunnar og Varg) og en nordisk sort (Snorri). I tillegg ble det etablert et felt på Island. Vi testet også en blanding av alle sortene og én blanding med kun Engmo og Grindstad. Engmo ble introdusert på nytt i det norske markedet i 2019, mens Snorri ikke fås kjøpt i Norge.

Toleranse for isdekke

I et kontrollert potteforsøk utendørs i Tromsø (vinteren 2017-18), testet vi i tillegg sortenes toleranse for langvarig isdekke. Her simulerte vi is- eller snødekke ved at potter med timotei enten ble frosset inn i is eller satt under snø over gitte tidsperioder før de ble tatt inn i veksthus for framdriving. Vinterutgang av timoteieng på grunn av langvarig isdekke er en viktig problemstilling enkelte år i nord – spesielt etter kraftige mildværsperioder med mye regn og påfølgende frost.

Tabell 1 viser totalavling og timoteiandel i 1. slått i første og siste engår for tre lokaliteter: Alta i nord, Vesterålen i midten og Island lengst sør. Det var liten forskjell på sortene i 1. engår bortsett fra på Island, der en tøff vinter førte til at de mer sørlige sortene Liljeros, Gunnar og Grindstad hadde lavest avling. I siste engår var det stor forskjell i timoteiandel mellom de ulike sortene, og i Alta var det Engmo og Snorri som holdt seg best i avlinga. Den samme trenden fant vi i Vesterålen, men der var også blandingene, samt Lidar og Noreng bra. På Island var det mindre entydig, men Gunnar hadde lavest andel av avlinga i 3. engår. Isdekkeforsøkene (se bilder) viste at Engmo og Snorri var mest vinterherdige, mens Noreng ikke var like vinterherdig. Varg var svak mot isdekke og Lidar kom midt på treet i forhold til vinterherdighet.

Fôrkvalitet

Analyser av fôrkvalitet viste at det var generelt få statistisk signifikante forskjeller mellom sorter og lokaliteter. Som oftest var det Engmo, Snorri og blandinga av Engmo og Grindstad som hadde de høyeste fôrenhetsverdiene (FEm), mens de mer sørlige sortene hadde en noe høyere andel av fordøyelig fiber. Det ble imidlertid registrert stor vinterutgang i alle feltene, noe som åpnet opp for innvandring av andre grasarter, spesielt kveke, og også tofrøblada ugras i feltene. Dette kan ha vært med på å utjamne kvalitetsforskjeller mellom sortene. Overvintringssopp var en utfordring for timoteien på noen lokaliteter. Dette er realiteten i grasdyrking i Nord-Norge og forsøkene gjenspeiler det. Siden det også er store forskjeller mellom år, bør valg av sorter i framtiden sees i sammenheng med flere forsøk og verdiprøving de siste år.

Nordlige sorter styres mer av lyset

Sorter tilpasset nordlige forhold har et annet vekstmønster enn de med sørlig tilpasning. Nordlige sorter styres mer av lyset enn sørlige sorter, og har størst vekstpotensial tidlig på sommeren. Men for å forberede seg på vinteren avslutter de veksten tidligere enn sørlige grassorter. Dette gir derfor vanligvis mindre avling i 2. slått. Sjøl om klima blir varmere kan de nordlige sortene stoppe veksten når dagen blir kort. Høyere høsttemperaturer fører til økt respirasjon og dermed redusert opplagsnæring. Sørlige sorter fortsetter derimot å vokse lengre utover høsten og kan få lite tid til herding før frosten setter inn. Dette er grunnen til at vi ikke kan bruke sørlige sorter når det blir varmere i nord – lyset endrer seg ikke.

Er dagens sorter dårlig tilpasset varmere høster med lite lys?

Engmo ser ikke ut til å overvintre godt i sørlige områder og vekstavslutninga om høsten er trolig sterkt styrt av daglengde. Den avslutter derfor vekst og fotosyntese for tidlig i sørlige strøk, den konkurrerer dårlig mot ugras og samler ikke tilstrekkelige reserver for herding og overvintring. Det er derfor et spørsmål om den ekstremt nordlige vekstformen også kan virke negativt under nordlige breddegrader når høsten blir varmere. Med klimaendringer kan det være behov for sorter som tåler isdekke godt, også lenger sør i landet, og til fjells.

Prosjektet fikk økonomisk støtte fra: Landbruksdirektoratet (Klima- og miljøprogrammet), Felleskjøpet Agri SA, Graminor AS og Troms og Finnmark fylkeskommune.