Nytt rådgivingstilbud

Vi får stadig henvendelser fra fortvilte bønder som sliter med for høyt innhold av sporer i mjølka de produserer. Spesielt hvis det er første gang dette oppstår, kan det være veldig vanskelig å finne ut hva som har ført til at de har kommet i dette uføret. Artikkelforfatterne har derfor snekret sammen et tilbud til medlemmene i NLR Vest, der vi følger en prosedyre og bruker en omfattende sjekkliste. På denne måten håper vi å kunne hjelpe bøndene og finne ut hvor sporene kommer fra, og ut ifra det foreslå tiltak som fører til at dette ikke gjentar seg.

Finne ut hvor sporene kommer fra, og ut ifra det foresla tiltak som forer til at dette ikke gjentar seg

Sporer – en hvileform

Sporer er en hvileform som enkelte bakterier kan gå over til når de føler seg truet på livet. Hvis forholdene igjen endrer seg, kan sporene gå tilbake til bakterieform. I forbindelse med sporer i mjølk er det de aerobe sporene Bacillus, som lever under forhold med tilgang til luft, og de anaerobe sporene klostridier/smørsyresporer, som lever uten tilgang på luft, som er særlig uønskede. Bacillusene fordi de kan føre til at mjølka søtkoagulerer, det vil si blir tjukk uten at det lukter surt, og klostridiene, fordi de produserer gass som fører til at osten sprekker og får mange uønskede hull. Da smaker den dårlig og blir uegnet for salg.

Hvor de finnes

Både Bacillus- og klostridiesporer finnes i jord, skittent vann og husdyrgjødsel. Problemer med bacillussporer er ofte knyttet til beiting og at de smitter over til mjølka fra et skittent jur. Klostridiesporene kommer hovedsakelig inn i den onde sirkelen med smittet surfôr. Det er de vi skal konsentrere oss om i resten av denne artikkelen.

Smørsyregjæring i fôret øker faren for (et tegn på) sporer

NLR Vest tar årlig mange surfôrprøver. Hvis en ber om at prøven blir analysert for smørsyreinnhold, kan vi finne ut om det er smørsyregjæring i fôret. Er det smørsyregjæring, kan en gå ut ifra at fôret også inneholder smørsyresporer. Innholdet av aske i prøven, sier noe om innholdet av jord. Høyt innhold av aske betyr sannsynligvis høyt innhold av jord, som igjen betyr stor fare for smørsyregjæring/sporer. For å få konstatert hvor stort problemet med sporer i fôret er, bør en rekvirere hygienisk analyse av fôret. Da får en eksakte tall på bordet. Er sporeinnholdet høyt, vet en tidlig at en har et problematisk fôr å rutte med. Hygienetekniker i Tine må da kontaktes, slik at en får hjelp til å sette i gang med spesielle rutiner inne i fjøset i forbindelse med renhold og annet.

Sjekke allerede fra våren av

Vårt tilbud til medlemmer som sliter med sporer, er at vi kan være med ut allerede fra våren av, og sjekke at attleggene har jamn og fin overflate og at det ikke er kjøreskader i enga. Vi sjekker også om husdyrgjødsla blir tilstrekkelig utblandet med vann, slik at den lett trenger ned i jorda og ikke blir hengende igjen på bladene. Stipespreiing, som er en metode for spreiing av husdyrgjødsel som veldig mange i vårt område benytter seg av, har mange positive effekter. Men hvis det er tørt etter utkjøring, og/eller gyllen er for tjukk, sklir den ikke utover slik at stripene går over i hverandre, men blir liggende igjen som pølser i enga. Da er det stor fare for at noe kan komme med inn i fôret under slått.

Unngå innblanding av jord i slåtten

Vi tilbyr også at vi kan være med under slåtten og sjekke innstilling av slepesko på slåmaskin for å oppnå ønsket stubbehøyde, samt innstilling av høyde for både sprede- og samlerive. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å unngå innblanding av jord, så sant det er mulig. I 2021 var det så tørt at mange så støvføyk når de jobbet under slåtten. Dette kan ha ført til at mange også i år sliter med sporer. Vi så det samme etter den tørre sommeren i 2018.

Viktig å hele tiden ha fokus på å unnga innblanding av jord

Rett ensileringsmiddel og -dose

Når vi er ute på oppdrag som sporedetektiver kjører vi rundt med en mikrobølgeovn og tar prøver for å måle tørrstoffinnholdet i graset ved slått/før rundballing/innkjøring. Det oppstår lettere smørsyregjæring i et fôr med lavt tørrstoffinnhold, enn i et fôr med høyt. Ut ifra tørrstoffprosenten kan vi vurdere om ensileringsmiddelet er rett og blir dosert i rett mengde. Vi sjekker også om ensileringsmiddelet blir fordelt jevnt utover hele strengen. Hvis høstinga foregår med rundballepresse, kan vi tilby å veie noen baller for å sjekke om pressinga er tilstrekkelig hard. Andre ting vi kan undersøke, er om det blir brukt nok nett og mange nok lag plast.

Skal graset i plansilo er det viktig at det blir snittet tilstrekkelig, og at graset også her blir hardt pakket og dekket med nok plast.

Forskjellige årsaker fra gard til gard

Vi har fulgt opp flere garder med sporejakt de siste par årene, og det vi har erfart er at det sannsynligvis er helt forskjellige ting som er årsaken til høyt sporeinnhold fra gard til gard. På en gard observerte vi mange dotter av gras som lå igjen etter første slått og som fikk husdyrgjødsel på seg og ble med inn i rundballene på andre slått. Her viste hygienisk analyse et mye høyere innhold av smørsyresporer i ballene fra andre slått i forhold til ballene fra første slått. Vi har også hatt bønder som har brukt rett type ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffprosent, men ikke klart å fordele midlet godt nok, og dermed har deler av strengen passert uten å få middelet på seg. Utilstrekkelig pakking av både rundballer og plansilo har også vært en de tingene vi som sporedetektiver har sett en tendens til, særlig med 2021-fôret som gjerne har en høyere tørrstoffprosent enn det vi er vant til.