Fører ikke til avvik foreløpig

Indikatoren skal kun scores med 1 eller 2 i versjon 1 av dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe. Det betyr at mangler ikke fører til avvik foreløpig. På sikt vil dette endre seg da det er forskriftsfestet å ha smittesluse og smittevernplan. Vi vil understreke at smittevern er noe alle storfefjøs bør ha høyt på prioriteringslista da det er en forsikring mot å få inn smittsom sykdom og en investering i fremtiden. Veterinær og produsent oppfordres derfor til å diskutere løsninger for å få på plass funksjonelle sluser der de ikke eksisterer, eller det er mangler, da dette vil bli et krav i DVP.

Smittesluse med klar skille mellom sonene

For å begrense smittefaren inn i og ut av besetningen, skal inngangspartiet til husdyrrom være utstyrt med smittesluse for personell. Det er ingen fasitsvar for hvordan ei sluse skal se ut. Sted for slusa og aktuell utforming vil være avhengig av praktiske og bygningsmessige forhold. Det viktige er at den fungerer i praksis.

Smitteslusen skal utgjøre et tydelig skille mellom husdyrrommet og gården ellers. Det optimale er at den er i et eget rom der det er klart skille mellom sonene. Praktiske forhold tilsier likevel at slusen også kan være et avgrenset areal uten å være et eget rom i bygningen. Slusen skal helst være i umiddelbar tilknytning til inngangen til husdyrrommet. Så vet vi at en del driftsbygninger er av eldre årgang, og de bygningsmessige forholdene begrenser mulige løsninger for smittesluser. En ikke uvanlig løsning er å ha smitteslusen i melkerommet, men dette forutsetter at tankbilsjåfør har egen inngang eller lignende innretning for å oppfylle dyrehelseforskriften.

Hva skal smitteslusen inneholde?

Fysisk skille: Dette er det viktigste elementet i ei smittesluse. Det bør være et fastmontert fysisk hinder som skiller mellom sonene. Det er en fordel om dette går ned til gulvet. Et tapeskille på gulvet er ikke å anbefale. Et fysisk hinder kan bestå av en vannfast finerplate eller tilsvarende. Uren sone skal være stor nok til å ta av og på seg fottøy og yttertøy. Smitteslusa skal til enhver tid være ryddig og godt rengjort, både i ren- og uren sone.

Egne, reine klær og fottøy for besøkende: Egnede klær er rein gummi-/nylonfrakk, eller bomullsfrakk som når ned til under støvlekant, eller kjeledresser. Egnet fottøy er gummistøvler med vernetå, som er rene innvendig og utvendig. Det bør finnes støvler i ulike størrelser tilpasset behovet til dem som rutinemessig er på besøk. Støvlene må kunne nås fra soneskillet. Engangs overtrekksutstyr er et dårlig alternativ for dem som skal jobbe i besetningen, men er et alternativ for grupper av besøkende og ved smittsom sykdom.

Varmt og kaldt vann, såpe, tørkepapir og plass til å sette utstyr i smitteslusa: Det skal være vaskeplass med varmt og kaldt vann, og mulighet for rengjøring av person og utstyr. På vaskeplass skal det alltid finnes såpe, tørkepapir og egnet hånddesinfeksjonsmiddel. Vaskeplassen skal ligge i besetningens rene sone, i nærheten av smitteslusa.

Krav ved inn- og utlasting av dyr

Tydelig definert ren og uren sone: Inn- og utlastingsrom/område skal ha en tydelig definert ren og uren sone. Hensikten er at dyrebilsjåfør ikke skal inn i ren sone (besetningen) ved inn- og utlasting av dyr, for å hindre smitteoverføring. En utlastingsbinge/rampe, et utlastingsrom eller en dyrehenger vil kunne redusere behovet for at dyrebilsjåfør må inn i fjøset. Slike områder må alltid vaskes og desinfiseres etter bruk. Hvis dyrebilsjåfør unntaksvis (i vanskelig enkelttilfelle) må inn i husdyrrommet skal sjåføren skifte til gårdens rene klær og støvler ved inngang til besetningens rene sone.

Gårdens personell må i smittesluse etter å ha vært på dyrebilen: Det anbefales at forholdene legges til rette slik at gårdens personell aldri må på dyrebil da smitterisikoen er den samme som om sjåføren har vært inne i besetningen. Det er derfor et krav at dyreeier må skifte fottøy og klær før retur til ren sone etter å ha vært på dyrebil.

Dyr skal ikke kunne returnere til fjøset: Dette kan sikres på flere måter. En utlastingsbinge/rampe, et utlastingsrom eller en tilhenger for dyr, vil sikre dette. Hvis besetningen ikke har slike løsninger, vil etablering av drivganger som er så smale at dyra ikke kan snu, være ett alternativ.

Det er viktig at alle tar grep og fokuserer på godt smittevern ved besøk av dyrebil. For uansett hvor renslig dyrebil og sjåfør er, dyrebil er og blir uren sone uansett last den bringer. Derfor er det viktig å ha gode rutiner for inn og utlasting av dyr, slik at dyrebilsjåfør aldri må inn i driftsbygning eller produsent aldri må bevege seg inn på dyrebil. Og må man ved enkeltstående tilfeller inn på uren sone er det avgjørende å utøve gode smittevernsrutiner.

Så vet vi at en del driftsbygninger er av gammel årgang hvor de praktiske forholdene er utfordrende, men da kommer man lang vei med lettgrinder og dyrehenger.

Hvorfor er smittevern så viktig?

Smittevern er viktig da det bidrar til å beskytte besetningen mot sykdom. Frihet fra sykdom og ubehag er et av basalbehovene for både mennesker og dyr. Godt smittevern ved persontrafikk og livdyrhandel er viktige tiltak for å begrense risikoen for smittsom sykdom i egen besetning.

Er det en ting vi har lært av koronapandemien så er det at smittevern fungerer. Jo flinkere du er i den daglige rutinen til å utøve gode smittevernsrutiner, jo større er sannsynligheten for at du unngår smitte.