Fiber

De aller fleste tenker fortsatt på «fiberrike råvarer» når vomma skal stabiliseres. Dette kan for eksempel være halm, fiberrike kraftfôr, roesnitter med mere. Alkalisk korn (for eksempel Alka som Norgesfôr og Strand Unikorn har erfaring med) er en teknologi som gjør at vomma fungerer med høge mengder norsk korn og uten behov for ekstra tilsetning av fiberrike råvarer i kraftfôret.

Hvordan optimere alkaliske kraftfôrblandinger?

Kraftfôrblandinger generelt optimeres for å passe til ulike bruksområder. Blandingene baseres derfor ikke bare på mengder, men på kvalitet og strukturer på de ulike råvarer som stivelse, råprotein, fiber og fett. I tillegg tilsettes det ulike bufferstoffer for å stimulere til et bedre vommiljø. Slik optimeres kraftfôrblandingene for å påvirke avdrått, fettprosenten i melk eller tilvekst. Fôrplanlegging med alkalisk kraftfôr optimeres etter protein- og energiinnhold som vanlige kraftfôrblandinger, men uten behov for tilsetning av råvarer som øker stabilitet i vom.

Hvorfor godt vommiljø med alkalisk kraftfôr?

Alkalisk råvarer har en pH mellom 8-9, men det er ikke nødvendigvis pH i selve produktet som skaper et godt vommiljø. Et godt vommiljø er et resultat av en vellykket gjæringsprosess av næringsstoffene i fôrrasjonen. Teorien bak funksjonen til alkalisk kraftfôr er i hovedsak å skape et samspill mellom energi og råprotein.

For å forstå hvordan samspillet fungerer, må vi se nærmere på proteinforsyninga til drøvtyggeren. Den alkaliske teknologien er basert på at vomma skal gjøre jobben. Da tenker vi spesielt på mikrobeproteinproduksjon og det er i hovedsak to faktorer som er viktige:

• Mikrobene i vomma må ha tilgang på nok råprotein

• Det meste av råproteinet må enten være nedbrutt før det ankommer vomma, eller brytes ned i vomma slik at det kan benyttes som byggesteiner til mikrobene.

Urea er kun en del av prosessen

Mange tror at proteinet i alkalisk korn er urea, men sannheten er at urea kun er en del av prosessen. Urea er en viktig brikke, men omdannes allerede under produksjonen av kraftfôret til ammoniumsalter, som også er et «ikke-protein- nitrogen» (NPN). NPN dannet under den alkaliske behandlinga bindes i små krystaller som ammoniumkarbonat og ammoniumbikarbonat. Nitrogenet i ammoniumsaltene frigjøres i vomma samtidig med at lettløselig energi fra sukker og stivelse er tilgjengelig for mikrobene. Dette, sammen med tilgang på andre byggesteiner som for eksempel svovel, gjør at forholdene for optimal mikrobeproteinproduksjon er til stede. Mikrobene gjør da sin jobb i vomma før de «skylles» videre i fordøyelsessystemet og fordøyes i tynntarmen som dyrets hoved proteinkilde. Jo mer mikrobeproteinproduksjon, jo bedre proteintilførsel får dyret.

Nitrogenutnyttelse

Litt forenklet kan vi si at proteinbalansen i vom (PBV) sier noe om forholdet i vomma mellom protein nedbrutt og energi tilgjengelig fra karbohydrater. Ved en god synkronisering av dette vil mikrobene utnytte det nedbrutte proteinet og energien til bygge opp nytt mikrobeprotein. NPN fra alkalisk kraftfôr øker derfor PBV i fôrrasjonen siden det er ferdig nedbrutt fôrprotein som skal omdannes til mikrobeprotein. Det er derfor helt essensielt at det er nok tilgjengelig energi for mikrobene i vom til å bygge mikrobeprotein. Tilstrekkelig med energi i rasjonen forhindrer også at dyret skiller ut overskuddet av PBV til gjødsel og urin, og melk som urea. Høye ureatall i melk kan derfor være et tegn på dårlig nitrogenutnyttelse. Det samme gjelder for fôringsdyr, eller andre drøvtyggere hvis det fantes enkle metoder for å måle nitrogenutnyttelsen i praksis.

Hva er riktig grovfôr?

Økes den mikrobielle omsetninga betyr det at kua omsetter gras og andre tungt fordøyelige plantefiber bedre. Kraftfôrblandinger med alkalisk kraftfôr fungerer til grovfôr med både høy og lav fordøyelighet, men det er viktig med likevekt mellom energi og råprotein i fôrrasjonen. For mye råprotein uten tilstrekkelig mengder av lettløselige karbohydrater i fôrrasjonen, kan føre til ubalanse i den mikrobielle proteinsyntesen og ødelegge gjæringsforløpet. Det samme gjelder for grovfôr med lite råprotein. Er det for mye lettløselige karbohydrater i forhold til innholdet av råprotein, kan det også ødelegge gjæringsforløpet. Innholdet av råprotein i fôrrasjonen avhenger av hvilke formål og produksjon du ønsker. Det er allikevel viktig å etterstrebe godt grovfôr og heller tilpasse kraftfôret etter behovet for energi og protein i fôrrasjonen. Det finnes i dag alkaliske kraftfôrblandinger som er tilpasset ulike grovfôrkvaliteter og formål.

Råvarer og prosessering

Råvarer er et viktig element ved produksjon av kraftfôr og alkaliske kraftfôrblandingene er avhengig av en norsk råvare med stort volum og stabil kvalitet. Bygg er ofte hovedandelen i blandingene og inneholder ca. 60 prosent stivelse der 80–90 prosent av stivelsen er potensielt nedbrytbar i vom. Høy andel nedbrytbar stivelse vil i utgangspunktet gi utfordrende effekt på vommiljøet. Blandingene kan i tillegg være valset med grov struktur i motsetning til tradisjonelle kraftfôrblandinger der råvarene finmales. Erfaringen er at valsing eller klipping av kornene gir en god struktur til vommikrobene og porsjonerer energien godt til mikrobiell vekst. Vi ønsker også større forsyning av stivelse til tarm hvor den omsettes til glukose og utnyttes direkte som energikilde.

Øker norskandelen

Norsk bygg inneholder tilstrekkelig med energi til å erstatte mange av de importerte karbohydratråvarene ved bruk av alkalisk kraftfôr. Denne teknologien øker også innholdet av råproteinet i kraftfôret og reduserer behovet for tilsetninger av andre proteinråvarer. Norskandelen i er fra 94 til 96 prosent i blandinger til framfôring av storfe og 75 til 80 prosent for høytytende mjølkeku. Dette er en ganske ekstrem økning hvis man sammenligner med andre kraftfôr til dyr i høy produksjon hvor norskandelen ofte ligger mellom 45–60 prosent.