Rutiner i mottaksfjøset

Når kalvene kommer følger Jonas opp med argusøyne. Spiser de som de skal, tygger de drøv, hvordan er hårlaget? Konsekvent blir kalvene vaksinert to ganger med Bovipast RSP mot luftveisinfeksjon. Det er en helt nødvendig strategi for å unngå tap av kalver i og med at kalvene kommer fra så mange ulike besetninger. Oppstallinga i mottaksfjøset er halmtalle med fôrbrett langs vegg. Kalvene tilbys fullfôrblandinga som inneholder 1. slått, 2. slått og kraftfôr. Kalvene responderer godt på fôringa.

Blanding av fôr fungerer godt

Fullfôrblandinga har ei enkel oppskrift. Det beregnes 4,5 kg kraftfôr per individ totalt i alle fjøsene sammen med 1. og 2. slått. Per dags dato er det Felleskjøpet som leverer kraftfôret, og besetningen følges tett opp. Kraftfôret som brukes er Formelblanding som er justert litt opp mot egne fôrprøver. Jonas er opptatt av å bruke ei kraftfôrblanding med stor andel norske råvarer. I tillegg ønsker han å bruke mest mulig grovfôr i rasjonen, men selvfølgelig må tilveksten være jevn og god. Jonas poengterer at det er drøvtygger og ikke gris han fôrer. Konsistens på møkka er avgjørende for fôrutnyttelse og ikke minst for å unngå møkkete okser. Han forteller at FK mener at møkka kunne vært litt lausere, men her er Jonas ikke enig. Han erkjenner likevel at han ikke tørr å slutte med levende gjær fra Alltech. 300 gram levende gjær i sammen med 1 400 kg kraftfôr og 6 bunter med grovfôr, er det mulig at det gjør en forskjell? Møkksiling for å fange opp fôringssignaler har vært gjennomført med jevne mellomrom siden 2016. Da var det Norgesfôr som leverte kraftfôret, og det var da Jonas ble kjent med metoden

Ekstra vifter og god plass

I oksefjøset fra 2014 går oksene i grupper på 18. Arealet i bingene er på 60 kvadratmeter. God plass er avgjørende for å unngå haletråkk som ved siden av beinskader er det framfôringsenhetene kanskje frykter mest. De aller største oksene i bingene plukkslaktes slik at det på slutten av framfôringstida er noen færre i gruppa og de resterende får enda bedre plass. Oksene går på spaltebinger med gummi. På ene siden av fôrbrettet er det gummi helt fram til fôrbrett, men på andre siden av fôrbrettet er det uten gummi fremst i bingen. Jonas framhever at fullfôrblanding er tilsatt nok vann slik at kraftfôr ikke kan sorteres ut. Det er viktig for fôropptak og ro og harmoni i bingene. Han husker tilbake til barndommen da oksene ble fôret to ganger per dag, fôrbrettet var tomt og kraftfôr ble gitt på kostet fôrbrett. Da var det bråk og uro i gruppene. Slik er det ikke i dag. Får «gutta» tilgang på topp fôr hele tiden gidder de knapt å reise seg når takbandet går. Ved siden av en optimalisert fôrrasjon så har Jonas satt inn ekstra vifter for å få sirkulasjon på lufta. Med så stor mengde med levendevekt på fjøset er det avgjørende at ventilasjonen fungerer. Etter uttesting med røykmaskin ble sirkulasjonsviftene satt inn. Det gjør en forskjell i bakkant av bingene der oksene fortrinnsvis ligger. Miljøet oppleves som friskt og en legger ikke merke til friskluftsøkende atferd. Dyra er tørre i pelsen.

Når har NRF oksen utnyttet potensialet sitt?

De siste 4 årene har Jonas levert okser som har hatt en gjennomsnittsvekt på ca. 350 kg. Alder ved utslakting har vært fra 17,2 måneder i 2018 til 18,6 måneder i 2021. Fettgruppe fra 7,7 til 8 (8 er fettklasse 3). Beste klasse oppnådde oksene i 2021 med 6,3 (O+ er 6). Alder ved innkjøp ligger mellom 4,7- 5,1 måneder.

– La oksene utnytte potensialet sitt. Det er min oppfordring til kollegaer som fôrer fram okser på mjølkebruket. Selg unna overskuddskalvene og la de kalvene som fôres fram bli tyngre. Når NRF-oksen kan oppnå 350 kg på 17 måneder uten å bli feit så er det en rase som gir mye kjøtt på relativt kort tid. Når markedet skriker etter storfekjøtt er det sløsing å slakte de under 300 kg, sier Jonas.

Grovfôrdyrking til oksefjøsene

Halvparten av arealet brukes til gras. Jonas syns det gir en god utnyttelse å bruke en stor del av husdyrgjødsla i korndyrkinga. Enga ligger gjerne fire år og sås i gjenlegg med korn. Jordvegen ligger 350–450 meter over havet, og det brukes ei standard engfrøblanding. Enga høstes fortrinnsvis to ganger, selv om Jonas har testet ut tre slåtter på noe areal. Jonas har egen høstelinje for rundballer bortsett fra at han leier inn slåing.

Driftsledelse og strategi

For å utnytte mulighetene i storfekjøttproduksjon kreves evaluering etter hver leveranse. Jonas er opptatt av gode systemer og arbeidsoppgaver til rett tid. Det er nødvendig å treffe prisløypa og sørge for så store puljer som mulig for å oppnå de beste prisene. Det utgjør en stor forskjell. Jonas har nulltoleranse for trekk på grunn av møkkete dyr. Vasking/klipping utføres ved behov, men målet er absolutt å blande en fôrrasjon der møkka blir tørr nok. NRF-oksene har et hårlag som absolutt er til rasens fordel. Til sammenligning med kjøttfeokser i samme fjøs så er det en tydelig forskjell.