Overblikk sørger for framgang og suksess i jurhelsearbeidet

Registreringer fra produsent og veterinær som kobles sammen med bakteriediagnoser fra mastittlaboratoriet danner grunnlaget for en verdifull jurhelseoversikt. Den gjør at vi kan følge med på trender fra år til år, og sette på varsellamper eller finne mer kunnskap der det trengs mest.

Marit Smistad

Veterinær, næringsstipendiat Tine Mastittlaboratoriet

marit.smistad@tine.no

Liv Sølverød

Veterinær Tine

Leder Melkelaboratoriene TRM

liv.solverod@tine.no

Jurhelseregistreringer av bonde og veterinær for å sikre melkas omdømme blir ikke noe mindre viktig i framtida.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Jurhelsa til norske melkekyr har blitt fulgt med på i mange årtier takket være gode registreringer og systemer som sammenfatter disse. Jurhelseparametere har vært overvåket og rapportert systematisk for alle produsenter som er med i Kukontrollen. Med mulighet for et overblikk på store deler av melkeku-populasjonen kan viktige fokusområder identifiseres. På 90-tallet så man for eksempel at bruken av antibiotika til mastittbehandling hadde nådd nye høyder, og så mye som hver tredje norske melkeku fikk en mastittbehandling med antibiotika i løpet av sin laktasjon. Det ble derfor satt inn tiltak for å redusere antall mastittbehandlinger med 25 prosent, med blant annet holdningskampanjer, satsing på forebyggende helsearbeid og forskning. Det viste seg at målet var for lite ambisiøst: Som følge av tiltakene ble mastittbehandlingene mer enn halvert mellom 1993 og 2013 (Figur 1).

Økning i smittsom mastitt

Et annet eksempel på nytten av jurhelseovervåking nasjonalt er at statistikken viste en urovekkende økning av smittsom mastitt (S. agalactiae) mellom 2002 og 2010. For besetninger som sendte inn prøve økte andelen av besetninger med minst en ku med S. agalactiae-mastitt fra under 1 prosent i 2002 til over 6 prosent i 2010, og økningen skjedde spesielt i større løsdriftsbesetninger. Da en del besetninger ikke sender inn prøver, antok man at det også var en del uidentifiserte smittede besetninger. Økningen førte blant annet til en tankmelkscreening i 2013, og et forskningsprosjekt som jobbet med å finne årsaken til økningen og komme fram til oppdaterte forebyggende råd mot denne bakterien.

Følge med på utvikling i antibiotikaresistens

Oversiktene gir oss også mulighet til å følge med på utvikling i antibiotikaresistens, som omtales som enda viktigere pandemi enn covid-19. Andelen resistente bakterier øker i humanmedisin, og internasjonalt får ofte overforbruk av antibiotika hos husdyr noe av skylden for dette. Hos norske melkekyr går det andre veien. Andelen resistente S. aureus-isolater har sunket fra 12 prosent i 2010 til under 4 prosent de siste årene, noe som sannsynligvis har sammenheng med at vi kun bruker antibiotika når det er helt nødvendig, og har gode systemer for å overvåke jurhelsa. Mens det i mange land er risiko for mennesker å plukke opp resistente bakterier når man er i kontakt med husdyr, så har den norske melkekua mer grunn til å passe seg for bakteriene sin røkter har på huden sin.

Det er viktig for melkas omdømme at registreringer fra bonde og veterinær fortsetter inn i framtida, slik at vi kan sette inn tiltak der skoen trykker mest.