Kjøper inn kalv fra Nortura

Jofrid, som er den som er ansvarlig for husdyrproduksjonen på gården, forteller at de nå har 170 storfe med smått og stort i fjøset. Oksekalvene kommer inn i varierende alder fra ca. tre til seks måneder. Tidligere kjøpte de en del kalv fra andre melkeprodusenter. Nå har mange av disse bygd ut og har behov for kalven selv, slik at det aller meste kjøpes inn via Nortura.

Tyngre okser

Tidligere ble oksene slaktet ved ca. 300 kg. Jofrid satt i Norturastyret da kvalitetstillegget ble innført og la da om til å levere tyngre okser for å få de opp i klasse. Målet var slakting ved 330 kg, men slaktedata fra siste år viser en snittvekt på 375 kg.

– Etter at oksene har passert 330 kg blir det litt vanskeligere å bedømme hvor tunge de er, synes Jofrid. – Det er jo lønnsomt å få oksene litt tyngre før de leveres så lenge det ikke blir for mye fett-trekk.

Klasseresultatene er imponerende med 3 i O, 31 i O+, 21 i R- og 3 i R. Av 58 rene NRF-okseslakt var det bare 3 som kom i O og ingen i lavere klasse. Snitt alder ved slakt var 18 måneder og beregnet tilvekst på 622 gram. Jofrid opplever ikke problemer med at oksene blir for fete, selv om de leveres ved relativt høy vekt. Statistikken viser at bare 6 av 58 okser har fett-trekk på 4- og snittet ligger på 3.

Appetittfôring med godt grovfôr

Jofrid tror fri tilgang til grovfôr av god kvalitet er en viktig årsak til de gode resultatene. Øyvind er den som har hovedansvaret for grasdyrkingen, og han legger opp til å høste gras med 0,90 i fôrenhetskonsentrasjon og gjerne litt høyere i gode år. Han kjører et treslåttssystem, men det kan bli en fjerde slått på noen skifter noen år. Førsteslåtten tas tidlig, men jær-været gjør det ikke enkelt å planlegge. Det er tre gamle tårnsiloer på gården som fylles først og Øyvind ønsker høy tørrstoffprosent.

– Jeg vil gjerne ha det på 40 prosent tørrstoff og vil heller ha tørt gras som har blitt slått litt senere enn bløtt gras som har høstet tidligere.

Opplever ikke problemer med at oksene blir for fete, selv om de leveres ved relativt høy vekt

Av ensileringsmiddel brukes Graasat + og Graasat lacto (ved bløtt gras), hvis tørrstoffprosenten er under 40. Det som ikke får plass i siloene legges i rundballer pluss en markstakk. Den legges rett på jordet, og Øyvind forteller det går bra så lenge den legges inntil vei. Da kan han stå på veien med gravemaskin og lesse opp uten å bevege seg ut på jordet. Graset høstes med en gammel Claas finsnitter. Jofrid og Øyvind leier presse, men ellers har de alt høsteutstyr selv. De mener dette gjør at de kan være på hugget når det gjelder været. I slåtten har de god hjelp av ungdom – tre sønner og to nevøer. Enga får ligge i 4–5 år og det brukes Spire 10 ved gjenlegg og sås i raigras etter behov. Øyvind ønsker ikke for høy andel raigras. Raigraset trenger mer tørke og kyrne har lett for å bli lause i magen av for mye. Han mener også de så mer fett-trekk på oksene tidligere da de hadde mer raigras i fôrrasjonen.

Like bra fôr til oksene som til kua

Oksene får det samme fôret som kyrne og det blandes alltid to slåtter. En 40 år gammel takmontert utlegger får ut grovfôret, men kraftfôret fordeles med trillebår og plastøse. Oksene får 3–4 kg kraftfôr som er en blanding av Biff og noe Roesuper (ferdig blandet i siloen).

– Det har sine fordeler å gi kraftfôret manuelt, sier Jofrid. – Jeg ser det fort hvis det er noen som får gjennomgå av andre og oppdager sjukdom tidlig.

Har sine fordeler å gi kraftforet manuelt

Tidligere var det 6 okser i hver binge, men det er redusert til 5, og Jofrid sier det er aller best med bare 4 okser i hver binge. Hun er opptatt av at oksene skal være så jevnstore som mulig. Hvis det er noen som blir hengende etter kan de blir omplassert til en binge med yngre okser.

Innslusing

Det gamle grisehuset og låven fungerer som mottaksavdelinger for innkjøpte kalver for å begrense smitterisiko. De kommer ikke inn i fjøset før de er 7–8 måneder. Bortsett fra litt luftveisproblemer som kommer og går – november og desember er «ringe måneder» – har det ikke vært store helseutfordringer med de innkjøpte kalvene. Når oksene blir større er det lite problemer med luftveisinfeksjoner, men som Jofrid sier er ikke oksene snille med hverandre og det kan blir litt skader når de herjer og stanger hverandre.

Mellom 90 og 110 i kjøtt

Jofrid forteller at de bruker avlsrådgiver Torger Nærland til å lage utvidet avlsplan. Selv om kjøttproduksjonen er viktig i besetningen ønsker ikke Jofrid å bruke okser med indeks over 110 for kjøtt, men vil heller ikke at de skal være under 90. Hun vil ha kjøtt på kroppen som gir gode slakteresultater også for kyrne, men ikke at de skal blir så kjøttsatte at det kan gi kalvingsproblemer.

– Jeg har prøvd litt bruksdyrkryssing med Limousin og Blonde d’Aquitaine, og det fungerer godt med oksekalvene, men kvigekalvene er ikke mye å satse på. Vi trenger mange kviger til rekruttering i melkeproduksjonene, og da synes jeg det er mye enklere å bare bruke NRF-sæd.

Nok grovfor av god kvalitet er viktig for bra resultater i kjottproduksjonen

Må ha grovfôr

Jofrid og Øyvind mener nok grovfôr av god kvalitet er viktig for bra resultater i kjøttproduksjonen. De er glade de har sluppet å bygge og at de har det romslig i fjøset. Det er viktig å ha nok plass slik at en ikke må slakte oksene for tidlig, men kan hente ut de siste kiloene i tilvekst. Avlsdiplom i glass og ramme vitner om at det har blitt drevet godt avlsarbeid i besetningen. Den tidligere eliteoksen 12049 Torland kommer herfra og står med 28 i avlsverdi. Alle kvigekalver blir GS-testet, og det viser seg at to av tre kvigene med høyest avlsverdi etter GS-testing er etter Torland.