Tveegget sverd

Dette med fleksibilitet er imidlertid et tveegget sverd. Fleksibiliteten koster ofte en god del mer, for eksempel i tilfellet mjølkerobot. En oppnår også fleksibilitet, men sjelden vesentlige innsparinger i samlet arbeidstid. Det er også funnet at bønder med tradisjonelle mjølkestaller opplever større økonomisk frihet og forutsigbarhet. Mange oppnår en økt fleksibilitet i hverdagen, men kan fort miste friheten i et større perspektiv. Kanskje en må si opp frihelger med avløseren – og kanskje også jobbe mer utenom gården for å få råd til den økte fleksibiliteten? Mange ganger fremstår det også som om en sammenlikner «total frihet» med det å være helt oppbundet hjemme, men også fjøs med mjølkerobot eller lignende automatisering, krever en form for tilstedeværelse. Alternativet, som ofte er en mjølkestall, er heller ikke totalt blottet for frihet og fleksibilitet.

Produksjonen skal bære kostnadene

Et annet forhold som er svært sentralt når en skal sammenlikne lønnsomheten i ulike investeringer, er størrelsen på produksjonen som skal bære kostnadene. Forskjellige investeringer kan se ganske ulike ut med tanke på produksjonsomfanget. En maskin koster gjerne omtrent det samme – uavhengig av hvor stort produksjonsvolum som går gjennom maskinen. Mekaniseringskostnaden per produsert enhet, for eksempel kr per kg mjølk, blir imidlertid ganske forskjellig ved ulikt produksjonsvolum.

Mekaniseringskostnaden per produsert enhet, for eksempel
kr per kg mjølk, blir imidlertid ganske forskjellig ved ulikt produksjonsvolum

Kostnader nytt og brukt

I regneeksemplet i tabellen sammenlignes kostnadene per kg mjølk for ny og bruk mjølkerobot, samt ny og brukt mjølkestall. Beregningene er foretatt ved hjelp av et regneark for mekaniseringsøkonomi utviklet sammen med Innovasjon Norge i Innlandet. Ny robot/mjølkestall avskrives over 20 år, brukt utstyr på henholdsvis 10 eller 15 år. Ny mjølkestall for 100 000 liter kvote er satt til 400 000 kr, og kostnaden er økt med 50 000 kr for hver kvoteøkning i tabellen. Det er benyttet 40 prosent av nypris for brukt mjølkestall. For mjølkestallene er det også lagt på kostnader for opptil 30 kvadratmeter større bygningsmessig areal i forhold til mjølkerobot. Ny robot er satt til 1,5 millioner kr, brukt robot til 700 000 kr. For mjølkerobot benyttes 50 kWh strøm mer per tonn mjølk à 1,50 kr per kWh.

Med maks 1 krone/kg mjølk i mekaniseringskostnad

Hvis en setter en kostnadsgrense for mekaniseringskostnad mjølk på maksimalt 1 kr per kg mjølk, ser en av regneeksemplet at ny mjølkerobot er for kostbar for besetninger med mindre enn om lag 300 000 literkvote. Brukt mjølkerobot til en pris på ca. 700 000 kr kan forsvares økonomisk ned mot et volum på om lag 250 000 liter. Med samme lønnsomhetskrav kan ikke den brukte roboten koste mer enn 450 000 kr ved kvote på 200 000 liter, eller 200 000 kr ved 150 000 liter kvote. For roboter til en pris lavere enn om lag 500 000 kr bør en imidlertid regne med både en høyere vedlikeholdskostnad og kortere levetid, noe det ikke er tatt høyde for i regnestykket.

Ikke så store utslag med mjølkestall

For mjølkestallene er ikke forskjellene like brutale. Dette skyldes både at kostnadene er lavere, og at en ved mindre kvote kan kompensere med gradvis mindre og billigere mjølkestaller. Dette er et grep som dessverre ikke er mulig fullt ut med mjølkerobot. Det er ellers verdt å merke seg at det er en forskjell også mellom ny og brukt mjølkestall, men forskjellen mellom disse er langt mindre enn «spranget» opp til mjølkerobot. Ut fra tabellen kan en også regne seg fram til hvor mye den økte fleksibiliteten koster. Ved ei kvote på for eksempel 150 000 liter, er forskjellen i mekaniseringskostnad mjølk mellom ny robot og ny mjølkestall 123 000 kr/år. Sammenlignet med brukt mjølkestall er det en forskjell på 136 000 kr. Differansen mellom brukt mjølkstall og brukt mjølkerobot er 110 000 kr. Dette betyr at en må hente inn merinntekter på 110–140 000 kr for å forsvare den økte fleksibiliteten en mjølkerobot gir–hvert år. Dette er ikke uten videre lett å hente inn i produksjonen, gjennom kvalitetstillegg eller på andre måter. Skal merkostnaden hentes inn med eksterne inntekter, for eksempel til 300 kr/time, må en altså jobbe 370–470 timer mer utenom. Fordelt på et normalt arbeidsår utgjør dette en ekstra arbeidsbelastning på 1,5 til 2 timer hver dag.

Fleksibilitet koster

En får nok en noe økt fleksibilitet i hverdagen med automatisering, men en får også en økt arbeidsbelastning for å beholde den samme lønnsomheten som ved enklere mekanisering. Greier en å skaffe seg en økt inntekt på mer enn ca. 110–140 000 kr årlig med bakgrunn i systemets fleksibilitet, kan automatiseringen forsvares økonomisk. Hvis ikke, er det andre argumenter enn økonomi som må ligge til grunn for investeringen. Hva som er riktig – og viktig–må den enkelte sjøl finne ut av basert på egne forutsetninger.

Økt fleksibilitet i hverdagen med automatisering, men en får også en økt arbeidsbelastning for å beholde den samme lønnsomheten

Mekanisering i et senere trinn

Det er mulig å få noe ulike resultater med andre forutsetninger, men mønstrene vil likevel være tilsvarende. Når kostnader deles ned på kg produsert vare, får en ofte eksponentielle sammenhenger som gir en økende merkostnad for mindre volumer. Er det en mindre produksjon det skal bygges for, må en derfor sette tæring etter næring og finne enklere løsninger slik at forholdet mellom kostnader og inntekter opprettholdes. En må rett og slett mekanisere enklere/billigere for å kunne hente ut de samme marginene når det produseres mindre volumer.

For svært mange er det også en nyttig øvelse å legge opp til en utbygging delt opp i flere trinn hvor kanskje nettopp økt mekaniseringsgrad er et trinn nummer to eller tre etter noe tid. Uavhengig av ønsket mekaniseringsnivå på den enkelte gården, er det svært viktig å ha en god langtidsplan for større investeringer i bunnen fra dag en. Med en god plan og god styring over tid, kan automatisering også komme til anvendelse på gårder som egentlig ikke er store nok til å hente ut ulike stordriftsfordeler i første omgang.

Er historisk øyeblikk for Geno

Her tar nattskiftet over for kveldsskiftet på kjønnssepareringslaboratoriet på Store Ree for første gang. Geno startet med døgnkontinuerlig produksjon av RedX fra natt til 1.mars.

Joakim Olsen, Hud Mohamed Ali, Glenn Are Rosenlund, Caroline Zedell, Kjetil Johnsen Hauge, Carmen Padurariu og Fredrik Munkelien var alle veldig fornøyd med å komme i gang. Dette har Geno snakket om lenge. – Nå kan vi doble produksjonen og vi gleder vi oss til å komme i gang, sier Hud Mohamed Ali som er laboratorieingeniør og verneombud.