Lenge tenkt på green bedding

Ideen om å bruke separert husdyrgjødsel som strø (green bedding) fikk Geir Egil da han gikk på Vinterlandbruksskolen i 1990. Da var de på en studietur til Danmark med besøk hos en bonde som snakket om at de så på muligheten for å separere husdyrgjødselen og bruke den som liggeunderlag. Denne tanken ble liggende i bakhodet, og da han senere så at dette ble realisert både i Danmark, Nederland og flere andre land, ble han overbevist om at dette var noe å satse på. Før endelig beslutning ble tatt sjekket han litt ekstra i Danmark og Nederland der de har litt erfaring med fiberfraksjonen fra gjødsel som strø. På en tur til Danmark i forkant av fjøsbyggingen ble også representanten fra Fjøssystemer overbevist om at dette var noe en kunne prøve. Geir Egil forteller at han var klar over risikoen for å få problemer med klebsiellabakterien. Dette er en bakterie som finnes i miljøet og som trives godt i fuktige forhold med dårlig renhold.

– Det handler mye om renhold og at strøet får anledning til å tørke raskt opp når en strør det i båsene. Det er viktig å strø ut i tynne lag. Da tørker det raskt både av god luftsirkulasjon og når en varm ku legger seg på det. For å sikre en rask opptørking er det viktig at en har får en tørrstoffprosent helst opp mot 35 prosent ut av separatoren, forklare Geir Egil.

Erfaringen er nok at det fuktige jærklimaet byr på litt ekstra utfordringer med green bedding.

Gikk trekvart år før problemene kom

Det var først trekvart år etter at fjøset ble tatt i bruk at mastittproblemene dukket opp. Da kom det alvorlige mastitter på seks kyr og på tre av dem bekreftet prøver at det var klebsiella som var synderen. De tre andre hadde akkurat de samme symptomene. Fire av disse kyrne måtte avlives. To ble reddet, men begge ble avsint som følge av mastitten. Den tredje kastet kalven 14 dager etter og ble utrangert, mens den fjerde kalvet etter et halvt år og melket da normalt på alle kjertler.

Vaksinerer hver tredje måned

– Da mastittproblemene dukket opp undersøkte jeg flere muligheter, forteller Geir Egil. – I Danmark er det en del som bruker desinfeksjonsmiddel på liggeunderlaget, men jeg leste også en artikkel fra USA der de hadde utviklet en vaksine mot klebsiella-infeksjoner (Vaxxon SRP Klebsiella). Den var imidlertid ikke godkjent i Europa, men dyrlegen fant en alternativ vaksine (Startvac) som vi nå bruker.

Etter grunnvaksinering med to vaksinedoser, gjentas vaksineringen hver tredje måned. Vaksineringen startet 28/4 i fjor. Etter grunnvaksineringen har det vært to tilfeller av klebsiellamastitt på fjøset og ett tilfelle etter den tredje dosen. Alle disse ble friske og melket videre på alle eller tre spener.

– Det er klart at mastittproblemene var en påkjenning med den ene syke kua etter den andre, innrømmer Geir Egil. Det er veldig slitsomt med syke dyr både rent arbeidsmessig og mentalt. Dessuten var det jo en stund usikkert hvordan jeg best skulle løse dette og om det var løsbart. Heldigvis så hadde jeg en god husdyrforsikring hos Gjensidige og jeg er takknemlig for den erstatningen skaden utløste.

Nå har det ikke vært noen nye tilfeller av mastitt siden den siste i begynnelsen av oktober så det ser veldig lovende ut.

Forhold ved dyret som gjør det utsatt

Geir Egil mener det har vært forhold ved alle kyrne som fikk klebsiellamastitt som kan ha gjort de mer disponible for å bli smittet. Han nevner melkelekkasje som en faktor der bakteriene lettere vil komme til. Høy ytelse ved avsining, venting i robotkø (robotfeil eller lav rangering), dårlig jur som førte til ufullstendig melking (avvist av roboten etter påsettingsforsøk), ett spenetråkk og ett spenesår etter avrevet vorte lister Geir Egil opp som faktorer som kan ha gjort disse kyrne mer disponible for infeksjon. Klebsiella er bakterie som alltid vil finnes i dette miljøet, og der kuas immunsystem er avgjørende for om det oppstår en infeksjon eller ikke. Bakterien trives når det er fuktig og møkkete forhold. Derfor bør den faste fraksjonen etter separering ha en tørrstoffprosent opp mot 35, og som tabellen viser har strøet i perioder vært fuktigere.

Selv om vaksineringen koster 25 000 kroner i året synes ikke Geir Egil det er avskrekkende.

– Vaksinen beskytter også mot kolimastitter og flere andre mastittbakterier, og sparer vaksineringen meg for en slik i året er kostnaden spart inn.

Med fanghekk går selve vaksineringen raskt.

Suveren kukomfort

Bortsett fra mastittproblemene synes Geir Egil green bedding er helt suverent. Det er kjempegodt for kyrne, og han mener det kun er sand som kan gi samme komfort for kyrne. Fordelen med gjødselfiber er at en unngår utfordringer som følger med sand, som slitasje på utstyr og at en er nødt til å ha tette gangarealer med gjødselskrape og system for bunnfelling av sanden før videre gjødselhåntering. For å få et rasjonelt opplegg har Geir Egil montert separatoren inne i fjøset (se bilde). Gjødsel suges opp fra gjødselkanalene og går gjennom en snittemodul (kutter halm og silorester) før separatoren som ei saftpresse skruer gjødsla mot en sil der væska presses ut. Den tørre fraksjonen slippes rett ned i ei vogn under, men den fuktige fraksjonen kan resirkuleres i kanalomrøringssystemet. Geir Egil kjører separatoren med tre motorer og en totaleffekt på 11 kWh i 20 minutter to til tre ganger om dagen. Strøet spres med ei spesialvogn som han synes er både lettvint og effektiv. Med tanke på klebsiella er han nøye på å pynte i båsene morgen og kveld slik at de holder seg tørre og fri for møkk.

- Jeg føler ikke at det er så mye arbeid med dette. Litt mer enn om jeg hadde hatt matter, men mindre enn sand, sier Geir Egil.

Investeringen kom på en halv million for separatoren og 200 000 kroner for strøvogna.

– Tanken min er at dyra har det så godt at de vil betale for merprisen.

Geir Egil har ikke klauvproblemer eller hasesår på kyrne, og hovedmotivasjonen er å kunne ha kyrne lenger. Målet er fem til seks laktasjoner før kyrne rangeres ut, og da vil han få med seg de laktasjonene som gir mest melk. Og med god komfort i båsene får en økt liggetid og høyere melkeproduksjon.

Planer om nye energikilder

Strømforbruket i fjøset ligger på 6 000 kWh i måneden. Et planlagt solcelleanlegg skal kunne dekke 24 prosent av dette på årsbasis, og med høyere dekning på sommeren naturlig nok. I tillegg har Geir Egil lagt ned vannrør i gjødselkanalene. Med tre sløyfer og tre varmepumper skal det kunne hentes ut en varmeeffekt på 27 kilowatt. Energien skal brukes til oppvarming av to hus pluss gi varmtvann til melkeroboten. Med planer om å restaurere gamlefjøset til ungdyrfjøs, oppussing av et bolighus og kalveavdeling under takuttrekket på fjøset er det ingen fare for at Geir Egil skal få for lite å gjøre de nærmeste årene.