Hva er lynne?

I forskningen er lynne, eller temperament, delt inn i flere kategorier som beskrevet under.

Temperament under håndtering: Temperament relatert til det å bli flyttet på, plassert i fikseringsboks/klauvskjærerboks, fiksert for inseminering og så videre. Dyr som reagerer med sinne eller frykt kan skade både seg selv, røkteren og materiell. I tillegg er stress, frykt og aggresjon negativt for dyrevelferden.

Morsinstinkt: Det er viktig med en mor som passer på kalven sin. En mor som viser aggressivitet mot kalv er uønsket, men for mye morsinstinkt er heller ikke positivt. Kua må tillate og akseptere at røkteren håndterer kalven i forbindelse med veiing og merking, og ikke angripe verken røkter eller eventuelle tilfeldige turgåere på beite dersom dyrene går på utmark. Så her gjelder det å finne enbalansegangen mellom en mor som tar vare på kalven sin, men som aksepterer menneskelig innblanding ved behov.

Ressursbasert aggresjon: Aggresjon mellom dyr i flokken, som oftest med bakgrunn i knapphet av ressurser som mat, vann og liggeplasser.

Temperament under håndtering

Det er temperament under håndtering det er forsket mest på, og flere ulike tester er benyttet for å måle dette på en mest mulig objektiv måte. Felles for disse testene er at de måler hvordan dyret håndterer relativ nærkontakt med mennesker. Rolige dyr blir ansett til å ha et godt temperament, mens dyr som er raske til å vike vekk blir ansett til å ha et dårlig temperament. Basert på resultater fra slike tester er det funnet en moderat til høy arvegrad, som betyr at det er mulig å avle seg fram til roligere og snillere dyr.

Positiv sammenheng med produksjonsegenskaper

I tillegg til at rolige dyr er positivt for dyrevelferden og røkterens sikkerhet, er det også funnet sammenhenger mellom temperament og produksjonsegenskaper. Forskning viser at aggressive og urolige dyr kan ha lavere vekt ved ulike aldre og lavere daglig tilvekst enn rolige dyr. Dette kan forklares med at dyret har en begrenset mengde energi å bruke, og når deler av denne energien brukes på å være redd, urolig eller aggressiv, så er det mindre energi tilgjengelig til å spise og vokse. Dette vil også si at seleksjon på tilvekst i seg selv vil gi litt roligere dyr, men siden den genetiske sammenhengen er lav vil avlsfremgangen på temperament være liten om man ikke også selekterer for temperament direkte.

Subjektive registreringer

Selv om tester slik de gjøres i forskningen gir oss mye kunnskap og forståelse om lynne, hvor arvelig lynne er og hvilke sammenhenger lynne har med andre egenskaper er de som regel for omfattende til å gjøres rutinemessig i besetninger. Noen avlsorganisasjoner bruker egenregistrering av lynne, der bonden gir en score på hvert dyr i besetningen. Dette er ikke optimalt for å regne avlsverdier da registreringen er styrt av bondens subjektive mening av hva som er et godt lynne. Derfor er disse registreringene sjelden inkludert i avlsmålet i disse populasjonene.

Funnet sammenhenger mellom temperament og produksjonsegenskaper

Seleksjon ute i besetningene

Mangelfull registrering til tross, så er det allikevel mulig å bedre lynnet i populasjonen ved at hver enkelt besetning slakter ut individer som er aggressive eller på annen måte er utrivelige å jobbe med. Ved at dyr med dårlig lynne ikke får bidra i avlsarbeidet vil gjennomsnittet i populasjonen på sikt bli bedre. Dyrene skal være trygge for bonden å jobbe rundt, samt at rolige dyr som er enkle å flytte på gjør stellet i fjøset raskere og enklere.

Storfe på beite

Storfe går på beite, noen nært fjøs – andre i utmark eller andre områder som også benyttes til tur og rekreasjon for mennesker. I slike områder skal dyra forholde seg til flere enn bare bonden. Dagens forbruker har liten erfaring med storfe og hvordan de kan opptre. Mange kan synes det er både skremmende og krevende å skulle passere en stor flokk med ammekyr og kalver. I utgangspunktet skal ikke bonden slippe dyr med avvikende atferd, eller truende oppførsel. Men selv den snilleste ku kan bli skremt eller føle seg truet, og da endre helt atferd. Ammekua vil passe på kalven sin, og alt den kan mene at truer kalven vil den forsøke å jage vekk. Eller den kan se en bærplukker med bøtte og bli nysgjerrig fordi den forbinder bøtta med kraftfôret bonden har med da han kommer på tilsyn.

Kuvettreglene

Tyr har gjennom flere år lagd plakater og kjørt informasjonskampanjer for folk som oppholder seg i beiteområder. Blant annet har vi et svært godt samarbeid med Norsk Friluftsliv, og for ett par år siden ble også Geno, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag med slik at vi i fellesskap utarbeidet Kuvettreglene. Dette er tips til hvordan oppføre seg i beiteområder. Plakatene er utarbeidet i værbestandig materiale og kan bestilles vederlagsfritt hos Norges Bondelag. Tyr har også lagd både filmer og podkast om problematikken knyttet opp mot beitebruk og andre brukere av utmarka/turområder – dette kan sees på www.tyr.no Når det nå nærmer seg ny beitesesong, håper vi både at dyra får gå i fred for alle farer – og at det ikke skal oppstå uønska situasjoner mellom storfe og turgåere.

God beitesesong!

Deler av artikkelen har stått på trykk i Tyr Magasinet i 2019