Grovfôrproduksjonen

Utgangspunkt i bruk med toslåttsstrategi

Som utgangspunkt har bruket i eksemplet toslåttsstrategi med en fordøyelighet (OMD) rundt landsgjennomsnittet 72 prosent. Med et råproteininnhold på 140 gram per kg tørrstoff tilsvarer det 6,08 MJ (0,86 FEm) per kg tørrstoff. For å øke fordøyeligheta, energiverdien og proteininnholdet må det høstes på et tidligere stadium. Vi har valgt å øke fordøyeligheta til 77 prosent og med 180 gram råprotein. Det tilsvarer et energiinnhold på 6,6 MJ (0,93 FEm) per kg tørrstoff. Varmesummen lokalt og et ønske om å opprettholde same tørrstoffavling, tilsier en tredje slått.

Husdyrproduksjonen

Driftsopplegget med treslåttsstrategi gir dyrere fôr. Toslåttsstrategien gir et fôr med OMD 72 og 140 g råprotein per kg tørrstoff. Tilsvarende tall for treslåttsstrategien er 77 og 180. Det siste er et bedre fôr og gir grunnlag for høyere grovfôropptak. For melkekyrne betyr det at en enten kan redusere kraftfôret ved samme ytelse eller øke ytelsen uten økt belasting for kua.

Vi har brukt NorFor/Tine Optifôr^® for å regne effekten av fôret (se tabell 2). Det er laga tre optimeringer til ei ku med levendevekt 650 kg. Ei med toslåttskvalitet og to med treslåttskvalitet. I alle tre er det brukt byggrøpp og proteinkonsentrat. Det er optimert for energi, AAT, vombelastning og fyldeverdi. Opptakskapasiteten er øket til 110 prosent for det beste fôret. Med toslåttsfôret blir maksimalytelsen 8 900 kg EKM og grovfôropptaket 13,1 kg tørrstoff (snitt i laktasjonen). Optimerer en til samme ytelse med treslåttsfôret, blir opptaket 15,9 kg tørrstoff. Videre blir maksimalytelsen med dette fôret 10 800 kg EKM og grovfôropptaket 15,5 kg tørrstoff.

Når grovfôret er av så god kvalitet som i treslåtts-eksempla i tabell 2, har vi både forskningsdata og erfaringer som underbygger at vi kan justere grovfôropptaket opp med 10 prosent. Dette er vel og merke gitt at alle kyr kan ete så mye grovfôr de kan.

Økonomien

Med samme tørrstoffavling fører treslåttsalternativet til dyrere fôr og flere arbeidstimer. Det gir oss likevel et bedre fôr med mulighet for å spare kraftfôr eller øke ytelsen (eller en kombinasjon av disse). Gården basert på referansegruppa har 32 årskyr og fullt påsett. Grovfôravlinga er ikke nok til å appetittfôre hele buskapen, men vi antar at det vil være langt lettere å kjøpe middels grovfôr enn godt grovfôr. Sinkyr og ungdyr får det grovfôret som blir til overs etter at melkekyrne har forsynt seg. Denne mengden varierer mellom de tre alternativa og må utjevnes med innkjøpt fôr. Det er ikke tatt stilling til hvilke fôrslag dette er, men prisen er satt til kr 4 per FEm. Fôr utover denne utjamninga forutsetter vi er lik for alle alternativa.

Siden det er 32 kyr i alle alternativa, blir melkeproduksjon og leveransen høyere i siste alternativet. Både inntektene og kvotekostnaden er medtatt.

Toslåttalternativet er satt som nullalternativ. «Relativ lønnsomhet» viser hvordan driftsresultatet blir påvirka i de to neste alternativa. I alternativet med treslåttfôr og samme ytelse, styrker vi driftsresultatet med kr 26 000. Grovfôrkostnadene øker, men kraftfôrkostnaden til kyrne går ned. Det må kjøpes inn mer fôr til sinkyr og ungdyr. Hadde en økt avlinga og tilgangen på egenprodusert grovfôr, ville dette alternativet ha kommet bedre ut!

I alternativet med treslåttsfôr og økt ytelse, øker driftsresultatet med kr 196 000 i høve til utgangspunktet. Sjøl om vi har økt melkeproduksjonen betydelig, blir kostnadene til innkjøpt fôr bare kr 21 000 høyere enn utgangspunktet. Det går litt mer byggrøpp, men vesentlig mindre proteinkonsentrat.

Hvorfor byggrøpp og proteinkonsentrat tenker du kanskje? Årsaka er rett og slett for å kunne sammenligne alternativa bedre. Byggrøpp for lettløselig energi i form av stivelse og proteinkonsentrat for å dekke proteinbehovet utenom det grovfôret kan bidra med.

På denne «gården» fører økning fra to til tre slåtter med seg 93 ekstra arbeidstimer. Siden det er like mange rundballer som skal gjennom fjøsen, har vi fordelt økningen i driftsresultat på ekstra arbeidstimer i grovfôrproduksjonen. Dette gir 277 kr per time uten avdråttsøkning og 2 106 kr timen med avdråttsøkning.

God timebetaling med bedre grovfôr

Eksempla viser at det vil være god timebetaling for å dyrke mer og betre grovfôr med høyere fordøyelighet og proteininnhold. Merkostnadene til dyrking og høsting spares inn gjennom betydelig lavere kraftfôrforbruk ved samme ytelse eventuelt ved å kunne øke melkeytelsen. All erfaring syner at den beste og mest langsiktige strategien for å bygge en sunn og solid melkeproduksjon basert på mest mulig lokale ressurser, baseres på mer og bedre grovfôr i rasjonen. Har du ikke timer til overs, kan det være en god idé å leie noen til å gjøre ekstrajobben.