Hvorfor bruke REDX?
Som travel melkeprodusent er det mye å holde styr på. Stadig nye oppgaver skal få plass, og døgnet har fortsatt 24 timer. Hvorfor skal man da finne enda en ting å ta stilling til; nemlig sædtype?
Veterinær i Geno
jorid.lybaek@geno.no
ΔG (delta G) er forskjellen på G før og etter en prosess. I avlssammenheng kaller vi ΔG for avlsframgang. Forskjellen på avlsverdi før og etter en prosess; vi kan si før og etter bruk av god genetikk. Og ikke bare som en bedre indeks, men som et synlig resultat på avlsframgang hos det enkelte dyret.
Bygge videre stein for stein
Avlsarbeid er langsiktig arbeid, men det er en av de få tingene du som melkeprodusent ikke trenger å gjøre i reprise. Har du først løfta det genetiske potensialet hos dyra i besetningen din ett hakk, så kan du bygge videre på dette. Stein for stein. Stadig bedre genetikk som gir bedre økonomi.
Mange produsenter må ofte rekruttere de fleste kvigene inn til påsett, og får da liten seleksjon. Ved å bruke kjønnsseparert NRF-sæd (REDX), kan du velge ut de beste hunndyra som mordyr til fremtidige påsett, og du kan selektere blant dem.
90 prosent kvigekalver
Kjønnsseparert sæd (KJS) gir muligheter og håp om kvigekalver fra de aller beste kviger og kyr i besetningen. Ved å inseminere med REDX, er det 90 prosent sannsynlighet for å få en kvigekalv som kan føre den gode genetikken videre i besetningen.
En annen fordel med å bruke REDX på kviger er at resultatet ofte blir lette kalvinger. Oksekalver er som regel noe større enn kvigekalver,og en større kalv gir økt risiko for hardere kalving. Ukompliserte kalvinger er en stor fordel for både kvige, produsent og veterinær.
Du vil raskere kunne få hunndyravkom i fjøset ditt, og du vil også være en bidragsyter inn til NRF-avlen. Som produsent vil du få gode hunndyr som kan bli gode oksemødre.
Økonomisk gevinst
Avlsframgang lønner seg. Det å øke sjansen for å få kvigekalv etter de beste dyra har betydning for økonomien i driften.
Hvis du bygger opp en besetning
Det kan være hensiktsmessig å bruke REDX i forbindelse med kvotekjøp og oppbygging av besetningen. Bruk av kjønnsseparert sæd øker muligheten for god tilgang på kviger av høy kvalitet. I en slik situasjon er det viktig å tenke langt fram og ha en plan for framtida når man er ferdig med å bygge opp besetningen. Dersom man får et overskudd av kviger, er det en forutsetning at de kvigene er så gode at det finnes et marked.
Sommermelk
Kviger som kalver inn på vår/sommer kan gjerne insemineres med REDX for å sikre kvigekalver som er født til rett tid på året. Det er umulig å spå om framtida og Tines strategi på lang sikt. Men med dagens situasjon vil det lønne seg å ha flere kviger til å kalve inn i måneder som vil gi stor andel sommermjølk. Ved å bruke kjønnsseparert NRF-sæd vil du få flere kvigekalver og kvigekalver med bedre avlskvalitet. Da er det muligheter for god fortjeneste i form av mer sommermelk.
Frigjøre kyr
Et økonomisk poeng er at bruk av REDX «frigjør» kyr som en ikke ønsker å rekruttere fra, altså de du ikke vil ha kvigekalv etter. Med en kryssing med for eksempel kjøttfe har du da muligheten til bedre slakteoppgjør. Slik kan du utnytte potensialet i dyr som du ikke vil rekruttere etter og avle videre på, for eksempel kyr med lav avlsverdi.
Bruke det på de riktige dyra
Ved bruk av KJS-sæd, er det viktig å velge ut riktige dyr for å oppnå best mulig resultat. Med genotyping vil du bli sikrere på at du tar rette valg om hvilke dyr som du bør satse på.
Dersom man ønsker å inseminere eldre dyr med kjønnsseparert NRF-sæd, er det svært viktig at de viser god brunst og har god “historikk” når det gjelder å bli drektig.
Må jeg genotype for å bruke REDX?
Nei, du må ikke ta GS-test av kviga eller kua for å bestemme om du kan bruke REDX sæd på henne. Du kan bruke REDX-sæd på antatt gode dyr og dyr du selv gjerne vil ha kvigeavkom etter. Men ved å genotype sikrer en at slike dyr får tildelt en okse som kompenserer for eventuelle svakheter. Noen produsenter vurderer faktisk avlsverdien «antall omløp-kviger» på kviga når de bestemmer seg for om de skal inseminere henne med REDX. Vi vet at det er noe lavere drektighetsresultater ved bruk av REDX i forhold til konvensjonell sæd, og da er det et godt tips å vurdere denne egenskapen hos dyret på forhånd.
Forslag til strategi for bruk av sædtyper
Dersom man har rom for å velge – det vil si har god varighet på kyrne slik at rekrutteringsprosenten kan holdes lavt, kan man dele kyrne inn i kategorier på denne måten:
Beste tredjedel av kvigene og kyrne settes opp med kjønnsseparert NRF-sæd.
En tredjedel av dyra kan man bruke vanlig NRF-sæd på.
Bruk av kjøttfe eller NRF-okse som er sterk på kjøtt på dyr du ikke vil rekruttere etter.
Her er det viktig å velge riktig okse for å unngå kalvingsvansker, spesielt når man kombinerer NRF-kviger med kjøttferase. Et annet poeng er at inseminering med kjøttfeokse ofte fører til noen dager lengre drektighet enn ved bruk av NRF-sæd. Og et viktig moment er at man må kunne utnytte potensialet i slaktet. Krysning mellom kjøttfe og NRF kan fort bli for feite dersom de fôres med samme styrke som en ren NRF-okse. Det lønner seg derfor å planlegge fôringa slik at man unngår fett-trekk på slaktet.
Dersom man ikke inseminerer med Y-sæd (hannsæd), vil man også kunne få en del kvigekalver som bruksdyrkrysning. Et ledd i en slik tredeling av besetningen kan da være å ta vare på kviger etter kjøttfekrysning dersom man ønsker å bygge opp en ammekubesetning eller selge de som mordyr til ammekubesetninger.
Y-sæd av kjøttfe vil jo i de fleste tilfeller gi oksekalv. Foreløpig er det ikke tilgjengelig hannceller fra NRF (REDY), men forsøk på Store Ree tyder på at vi om kort tid også skal kunne tilby dette. Dette kan gi en mulighet til å bruke hannkjønns-sæd på dyr der man planlegger kalving om høsten og få avkom som gir en bedre slaktepris.
En slik tredeling av dyra, som skissert over her, kan altså gi økonomisk gevinst i form av bedre melkekyr og økte kjøttinntekter (bedre tilvekst og pristillegg som for eksempel Norturatillegg for krysningskalver som er 50 prosent tung rase eller Angus-avtalen).
Motiverende for avlsinteressen
Avlsplanlegging er mer enn å vurdere indekser og avlsverdier. Det kan være smart å få med seg en fagperson til å se på det enkelte dyr og vurdere bruk av de ulike avlstiltakene, som nettopp bruken av REDX.
Det er viktig å ha en sparringpartner, for det er mye å holde styr på, og det er en utfordring å ha oversikt til enhver tid. Avlsrådgivere og avlsplan gjør hverdagen lettere når det skal velges ut riktige dyr! Avlsrådgiverne vil være behjelpelig med å planlegge hvilke dyr man bør benytte dette tilbudet på. «Nye øyne» kan hjelpe til med å oppdage og se potensialet i de dyra du har på fjøset og gi råd om hvordan man kan klare å utnytte dette potensialet best mulig. Mange syns det er godt å få veiledning i å «oppdage» de beste kvigene og gode kyr. Enten man har GS testet eller ikke.
.jpg)
Figur. REDX-eliteoksene. Med dagens avlsplan kan vi planlegge gode kombinasjoner med alle okser det er produsert kjønnsseparert sæd på.
REDX-eliteoksene. Med dagens avlsplan kan vi planlegge gode kombinasjoner med alle okser det er produsert kjønnsseparert sæd på.
Alle foto: Jan Arve Kristiansen
Litt om de flotte REDX-oksene!
For å komme gjennom nåløyet og bli en REDX-okse, så er det i hovedsak to krav:
Oksene må ha en god avlsmessig profil og inneha egenskaper som gjør at produsentene ønsker kvigekalv etter oksen. Her vektlegges spesielt kalvingsegenskaper som far til kalv, da det ofte er ønsket å bruke REDX på kviger. I tillegg til at oksen må være god på melk, tas det nøye hensyn til egenskaper som jureksteriør og utmelkingshastighet. Det vektlegges også at oksen scorer høyt på klauver og bein.
REDX oksene plukkes altså ut på bakgrunn av blant annet disse egenskapene, men helheten på oksens egenskaper er avgjørende.
I tillegg er det kjempeviktig at oksen har god sædkvalitet. Vanligvis leverer oksene først 7 000 doser konvensjonell sæd, før de settes i test for REDX. Det er en omfattende testing før sæden kan oppfylle kravene og levere høyeste kvalitet som REDX-sæd.
Ut fra utallige tester som er gjennomført på sædkvalitet, har det blitt oppdaget at mange unge okser ikke klarer å levere god nok kvalitet på varene. Derimot er det slik at mange okser produserer REDX-sæd med god kvalitet når de får litt tid på seg og blir eldre.
REDX-elite er derfor innført. Dette er utvalget av REDX-okser og de utgjør en blanding av okser som pr. nå er gjeldende eliteokser og okser som kun produserer REDX. I dag er de 10 oksene på bildet som er tilgjengelig som REDX-elite. Fire av dem produserer kun REDX-sæd og seks okser er i tillegg eliteokser.