Grønnmerking eller grønnvasking
Hvordan hjelpe forbrukeren å velge bærekraftig mat og drikke, og hva er bærekraftig i denne sammenheng?
EU jobber nå med nye merkeordninger for bærekraftig mat og drikke. I Norge arbeides det i regi av Folkehelseinstituttet, sammen med aktører i det norske matsystemet, med et stort forskningsprosjekt om verktøy for skåring av kosthold og bærekraft. Målsettingen er å integrere bærekraft i nye kostholdsråd. Det er et komplisert arbeid, hvor mange faktorer skal hensyntas, og det er mange dilemmaer når det gjelder å finne gode løsninger og anbefalinger. Vitenskap legges til grunn, det vil si at politiske vurderinger ikke inngår i arbeidet. Målet er å komme i havn innen desember 2022.
Hvorfor er dette viktig for Geno?
Orkla har målsetting om å halvere klimaavtrykket innen 2030. Dette betyr også å jobbe med innsatsfaktorene fra den eksterne verdikjeden. Målet er å få opp en felles standard for klimamerking i norsk matbransje. Vi leverer genetikk inn til norsk melkeproduksjon, og et riktig klimastempel på norsk melk og meierivarer som er basert på NRF-genetikk vil være en differensiator og en konkurransestyrke for norskprodusert mat. Våre foreløpige funn i Klimakua-prosjektet – at NRF har lavere klimagassutslipp enn andre melkeraser - er dermed svært viktige her. Dette må komme frem også til forbrukeren når han og hun skal ta valg.
Åpenhet er viktig
Tillit er sentralt hva gjelder merking av mat, og transparens er viktig slik at merkingen kan forstås. Alle ønsker å unngå merkeordninger som fremstår som grønnmerking eller grønnvasking. Merkeordninger som er vanskelige å forstå kan raskt gjøre forbrukeren til en motstander i stedet for en medspiller. Bærekraftig mat og drikke må også være bredt tilgjengelig og innenfor akseptable priser.
Norskprodusert mat også er mer bærekraftig mat.
Norgesgruppen har utviklet en klimainnsikt for kundene via Trumf-appen. Deres kartlegging viser at over 80 prosent av forbrukerne ønsker hjelp til å ta bærekraftige valg. Ulempen med denne appen er at den ikke tar hensyn til at det forskjell på innsatsfaktorene i matproduksjonen. En pakke kjøttdeig eller en ost har dermed samme klimastempel i appen som kjøtt eller ost som kommer fra andre land, hvor innsatsfaktorene både har høyere klimagassutslipp, antibiotikaforbruk med mere. Vi må derfor sammen komme ut med budskapet om at norskprodusert mat også er mer bærekraftig mat. Kjør debatt i alle kanaler!