Reportasje

Godt grovfôr, spart gjødsel og sikrere avling med luserne

Luserneeng er svært vanlig sørover i Europa. Enkelte prøver også i Norge. I Vestfold har NLR Viken startet et forsøk med dyrking av luserne.

Tekst og foto

Erling Mysen

Frilansjournalist

er-mys@online.no

Solbjør i Nord Fron kommune i Innlandet

• Øyvind Sandvold
• Kvote 350 000 liter
• Avdått: 9 000 kg EKM
• NRF blandet med noe Jersey og Tiroler gråfe
• 300 dekar grovfôrareal (øker til 350 dekar med nydyrking)

Aktuell for lusernedyrking

Øyvind Sandvold i Nord Fron i Gudbrandsdalen har dyrket luserneng i 15 år. Nå tenker han prøve dette også på arealene han har oppe på fjellet.

Vi er hos Øyvind Sandvoll på gården Solbjør ved Vinstra i Gudbrandsdalen. Gården ligger vest- og sørvendt ca. 600 meter over havet. Men den har også arealer på fjellet på ca. 800 meter. Det spesielle med gården er at eng med luserne dekker nær 20 prosent av arealet. Det vil si dette er ikke ren luserneeng, men en blanding med ca. 40 prosent luserne, bladfaks, kløver og noe engsvingel og engrapp. Det er Norgesfôr Vinstra som selger luserne og andre grasfrø til Øyvind. De kaller det Sandvoldblanding, men Øyvind blander den sammen selv. Jobben gjøres med spade og drill i et stort kar.

– I 2018 var det kun enga med luserne som var grønn og ga andreslått hos oss, forteller Øyvind Sandvold på Solbjør. Og avlinga her ble så bra at gården omtrent ikke fikk avlingsskadeerstatning. Det i et år da de fleste i Gudbrandsdalen slet med elendige avlinger.

En tredjedel luserne

Sandvold tok over gården i 2004. Han har prøvd seg fram med luserne siden 2006. Bonden i Gudbrandsdalen mener å ha funnet en oppskrift på ei engblanding som passer hans areal. Nå skal han prøve å dyrke luserne også helt opp på 800 mover havet. Hvis det går greit er planen å ha en tredjedel av grovforarealet som luserneeng. Bonden i Nord Fron har fullfôring og mener han får mest optimal fôring til mjølkekyr når en av tre rundballer i fullfôret er fra luserneenga.

– Dette gir et veldig bra fôr med mye protein, du sparer mineralgjødsel, du sparer kraftfôr pluss at du sikrer deg i tørkeår, sier Øyvind. Det med spart gjødsel har blitt spesielt viktig siste år. Der han har luserneeng overgjødsles kun med halv mengde nitrogen i forhold til ei normaleng. – Høy gjødselpris gjør luserne interessant. Dessuten viser resultatene Sandvold får at hans strategi kan være smart, sier Jørn Skoe, fagsjef drøv hos Norgesfôr Vinstra.

Lusernehøy i 15 år

Torbjørn Lund i Rakkestad, Østfold har økologisk høy- og kornproduksjon. Lund har som Sandvold dyrket luserne i 15 år. – Vi sår en blanding med ca 30 prosent luserne og 70 prosent timotei. Blandingen sås som gjenlegg i hveteåker. Innsåing skjer ca ei uke etter hvetesåing. Lund har enga i to til tre år. – Vi tar to slåtter med høy. I første slåtten er det timoteien som slår til. Dette selger vi til hesteeiere. På andre slåtten får vi ei avling med mer luserne. Her er kundene først og fremst storfe- og sauebønder, opplyser Torbjørn. Han har brukt ulike sorter luserne, blant annet sorten Nexus. Torbjørn blander sammen luserne og timotei selv på et betonggulv med skuffe. – Dyrking av luserne er god forsikring mot tørke. Vi hadde for eksempel veldig bra andre slått i 2018, forteller han. Luserne trives best der det er tørt og godt drenert. Hvis den skulle gå ut på vinteren (skjer normalt ikke) er dette midt mellom der grøftene går. Generelt tror Torbjørn både jord og avlinger blir bedre der en har dyrket luserne.

Nyslått eng med luserne må behandles varsomt første år. Slått luserneeng tørker veldig raskt. En kan fort miste avling ved å la det tørke for lenge ute.

Forsiktig første år

En utfordring med luserneeng er å sikre god etablering. Sandvold sår gjerne luserneblandingen sammen med 5-6 kg bygg selv om dette ikke er anbefalt. – Det er for å få bedre konkurranse mot ugras, opplyser Øyvind. Frøblandingen blir sådd med såfrøaggregat og trommel. Ellers er det ekstremt viktig ikke å få kjøreskader på 1. års eng.

- Vi tar derfor 1. slåtten som høy. 2 slåtten høster vi direkte eller/og vi beiter den forsiktig, forteller Øyvind. Og kommer du gjennom første vekstår har du ei robust eng. Sandvold bruker forøvrig kun mindre og lette traktorer til slåttearbeidet. En Fendt 211 med frontslåmaskin og tvillingdekk er slåttetraktor.

Luserneeng ca. 2 måneder etter såing. Foto: Nandor Siles

Forsøk med luserne i Vestfold

Lusernedyrking er svært utbredt i Amerika og sørover i Europa, mens luserne nesten ikke er dyrket i Norge. Det lages også graspellets av luserne. I Vestfold foregår nå et forsøk med luserne.

– Luserne av sorten Creno ble sådd i reinbestand i fjor vår. Det ble tatt to slåtter med luserne. Avlingen ble 800 kg tørrstoff. Luserne er en vekst som tåler tørke godt. Den elsker solrik jord med høy pH (helst over 6,5), forteller Nandor Siles rådgiver i NLR Viken.

Nandor er opprinnelig fra Kroatia. Der er luserne veldig vanlig og de tar fire eller fem slåtter luserne. Langs kysten sør i Norge tror han det er mulig å ta tre slåtter. I tillegg til luserne i reinbestand vil NLR Viken i år trolig anlegge et forsøk med luserne i blandingseng.

– Vi tror flere burde prøve lusernedyrking i Norge. Det gir et godt grovfôr med mye protein pluss en god forsikring mot tørkeår, sier Nandor.