Klima kan gi gunstige forhold for giftplanter

Intensiv drift med kontrollert fôring og forbedret beiteskjøtsel er faktorer som har bidratt til denne utviklingen. Imidlertid kan klimatiske forhold, som for eksempel en tørr og varm sommer, føre til at veksten av giftplanter oppnår en relativ dominans over foretrukne beiteplanter. Sommeren 2018 var spesielt varm og tørr, og det ble meldt om uvanlig mange planteforgiftninger. Hva forventede klimaendringer vil kunne medføre av forbigående eller mer varige endringer i vår flora, vet vi ikke. Det er derfor viktig å opprettholde og videreutvikle kunnskapen om giftige planter og planteforgiftninger. I det følgende vil vi kort beskrive noen av de viktigste plantene som har forårsaket forgiftning av storfe i de senere år.

Rome (Narthecium ossifragum)

Rome kommer gjerne før annen vegetasjon om våren. Det er en 15-30 cm høy plante med smale, lange blad og stjerneformete, sitrongule blomster. Den vokser gjerne i tette kolonier i myrlendte områder. Romeforgiftning har lenge vært kjent som årsak til sjukdommen alveld hos lam. Planten inneholder giftstoffer som gir leverskade, noe som gjør at visse avfallsstoffer som normalt skilles ut med galle, hoper seg opp i blodet. Avfallsstoffene blir reaktive ved påvirkning av sollys og gir hudskader. Så langt om rome og småfe.

Landøyda (Senecio jacobea)

Landøyda (S. jacobea) er en inntil 100 cm høy plante med finnete blad og gule kurvblomster. Blomstringstiden er fra juli til november. Planten inneholder alkaloider som kan gi leverskade. Dyr på beite vil vanligvis sky planten om andre vekster er tilgjengelig. Tørking og ensilering gjør den imidlertid mer smakelig, men påvirker alkaloidinnholdet lite. De aller fleste tilfellene har artet seg som en kronisk forgiftning i innefôringsperioden, og akutte forgiftninger forekommer sjelden. Forgiftede dyr blir utrivelige og viser symptomer fra fordøyelseskanalen, som diare, magesmerter og forstoppelse. Ved alvorlig leverskade opptrer gulsott, ødemer og sentralnervøse symptomer.

Tyrihjelm (Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale)

Tyrihjelm tilhører slekten Aconitum i soleiefamilien, hvor en rekke arter inneholder alkaloider som påvirker overføring av nerveimpulser, og kan ha dramatiske effekter på nerve- og sirkulasjonssystemet. Aconitum-forgiftning av både dyr og mennesker har vært kjent siden gammel tid. Prakthjelm eller Venusvogn (A. napellus) er den arten som er mest beryktet i så måte. Den tilhører ikke vår flora, men ble tidlig innført som prydplante og kan finnes forvillet. Dens nære slektning tyrihjelm er derimot et vidt utbredt medlem i vår nasjonale flora. Begge disse artene, men hovedsakelig tyrihjelm, har forårsaket husdyrforgiftning i Norge.

Skaffe seg oversikt over floraen

Det er viktig at dyreeiere skaffer seg oversikt over floraen i utmarksbeiter og iverksetter tiltak for å unngå at dyra får i seg giftplanter. Eksempelvis kan områder med rome gjerdes inn. Når det gjelder landøyda, er det viktig ikke å få den i fôret, og i Agder forventes at en tiltaksplan for å bekjempe spredning av planten vil bidra til dette.

Barlind (Taxus baccata)

Barlind er et langsomt voksende, eviggrønt bartre med flate, myke og flerårige nåler. Hunnplanten får om høsten karakteristiske røde «bær». Barlind vokser som busk eller tre i kyst- og dalstrøk nord til Møre og Romsdal. Foruten viltvoksende barlind, er flere hybrider og varieteter plantet i parker og private hager som hekk ettersom de tåler trimming godt.

Barlinds giftighet har lenge vært kjent både i veterinær- og humanmedisinen. Treet inneholder alkaloider som påvirker ione-balansen i hjertemuskelceller og kan forårsake hjertestans etter relativt små mengder plantemateriale. Oftest finnes forgiftede dyr døde.