Geno
Endring i enkel avlsplan
Fra neste eliteokseuttak, 13. mai 2022, får inseminørene direkte tilgang til oksevalget i Geno avlsplan via sine terminaler. Noen får tilgang før dette. Det betyr at enkel avlsplan ikke lenger blir levert som en tjeneste fra din avlsrådgiver etter dette. Inseminørene får fremover full oversikt over avlsplanen på sine terminaler. Dette gir dermed en mye bedre kobling mellom avlsplanen, våre tilgjengelige produkter og rapporteringen videre.
Geno og Tine Rådgiving har et langvarig og godt samarbeid for at du som produsent skal få den beste besetningen til din produksjon. Tine Rådgiving fortsetter avlsrådgivingen med sine tjenester Avlsplan Super og Avlsplan Pluss. Alle som tidligere har mottatt enkel avlsplan, blir kontaktet av sin Tine-rådgiver angående videre avlsrådgiving.
Avlsplanen er tilgjengelig på Genos nettsider og er enkel å skrive ut, også om du skulle befinne deg i områder uten mobilnett eller WiFi. Hvis du fortsatt har problemer, er avlsrådgiver behjelpelig med å få skrevet ut avlsplan til deg.
Vi gjør oss klare til endringen allerede i disse dager, så det kan være at du vil oppleve at inseminøren din allerede har oksevalget på sin terminal. Dette er for at vi skal få en liten overgangsperiode for å få den lille endringen inn i rutine.
Nye indekser i oksekatalogen
I desember publiserte vi flere nye indekser på kyr i Kukontrollen og Geno avlsplan. Nå er disse også på plass i oksekatalogen.
I 2014 ble Geno en del av «Nordic classification». Det innebærer at de nordiske landene (Sverige, Danmark, Finland og Norge) siden den gangen har gjennomført eksteriørvurdering på akkurat samme måte.
For Geno har dette ført med seg noen endringer for hvilke egenskaper som blir registrert, og hvordan de skal registreres. Blant annet ble det innført noen nye egenskaper, som vi i Geno ikke har benyttet i vårt avlsarbeid tidligere. Etter hvert har det blitt samlet inn så mye data på de nye egenskapene, at tiden nå er inne for at det kan beregnes indekser også på disse.
Det gjelder følgende egenskaper:
Overlinje
Melketype
Hasekvalitet
Beinbygning
Det er også utviklet en avlsverdi for levendevekt for utvokste kyr (voksenvekt). Sammenhengen er sterk mellom hvor mye energi et dyr trenger til å vedlikeholde kroppen sin (vedlikeholdsbehovet) og størrelsen på dyret. Dette er første trinn i prosessen med å utvikle en avlsverdi for fôrutnyttelse.
Du kan lese mer om voksenvekt i Buskap nr. 2 i 2022, side 6.
Det er i tillegg utviklet en indeks for holdbarhet. Egenskapen Holdbarhet er definert som antall mjølkedager fra kalving i første laktasjon til slutten av tredje laktasjon. Maksimalt 305 dager blir inkludert fra hver laktasjon.
Holdbarhet må sees på som en samleegenskap som reflekterer både fruktbarhet, helse, produksjon og eksteriør til kyrne. Vi regner det fortsatt som mer effektivt å forbedre holdbarheten ved å avle direkte for disse underliggende egenskapene. I mange andre land er det imidlertid mangel på gode opplysninger om fruktbarhet og helse. Indeks for holdbarhet er derfor vanlig internasjonalt, og det er viktig at også Geno har en indeks for dette når NRF-okser skal markedsføres.
Tilgjengelighet av okser i oksekatalogen på papir
I papirkatalogen presenteres NRF-okser, importerte melkeraser, kjøttfeokser og okser av gamle raser. Oksene som presenteres har i utgangspunktet doser på lager, men enkelte importokser kan gå tomme i katalogperioden og ikke være tilgjengelig hos din inseminør.
Det er ulikt hvor mange doser vi får importert av de enkelte oksene og noen kan derfor gå tomme i katalogperioden. Andre kan gå tomme før ny import er mottatt. Det jobbes med å kunne tilby det markedet etterspør til enhver tid, men noen ganger kan det være okser i katalogen som ikke er tilgjengelig i alle områder. Nettbutikken viser hvilke okser som har doser tilgjengelig på hovedlageret og som dermed kan bestilles.
Tidligere var det med ikon for SpermVital og REDX (kjønnsseparert sæd) på de NRF-eliteoksene som hadde produsert disse sædtypene. Disse ikonene er fjernet. Årsaken er at lageret endrer seg fort. Noen okser er gode produsenter av disse sædtypene, mens andre ikke er det. Det er derfor okser som ikke får produsert mer av disse sædtypene og derfor går tom på lager.
Nettbutikken på geno.no oppdateres fortløpende ut fra lagerstatus. Sjekk derfor denne for å få oversikt over hvilke okser som er tilgjengelige med de ulike sædtypene.
Tips: Ved å logge deg inn på «Min side» på geno.no kan du søke opp inseminør og få oversikt over innholdet i beholderen av okser og sædtyper.
Ekstra måned i kvigeoppdrettet koster SEK 650
Svenske beregninger viser at ei rekrutteringskvige har en kostnad på SEK 16–21 000. Den største kostnadsposten er fôr. Det er Husdjur som har sett på tre ulike kalkyler for kvigeoppdrett, og alle tre ender opp med kostnader som er høyere enn innkjøpsprisen for ei kvige som ligger rundt SEK 15 000. Første steg mot lavere oppdrettskostnad er å senke kalvingsalder til 24 måneder (i snitt 27 måneder). En bør ikke oppdrette flere kviger enn det en har behov for, og det koster om ei velfungerende ku med høyere ytelsespotensial må sjaltes ut for å gi plass til ei kvige. Selv om oppdrettskostnaden kan være høyere enn livdyrprisen for ei kvige advares det mot skjulte kostnader ved kjøp. Kjøp av kviger innebærer risiko for smitte, mindre kontroll på avlsarbeidet, vanskeligere å forbedre enkeltegenskaper, kviger som kan være mindre tamme, kviger som ikke er kjent med fjøset og risikoen for å komme i underskudd på kviger. Derfor må målet være å få ned oppdrettskostnadene og ikke oppdrette flere kviger enn en må ha.
Husdjur 10/2021
Kjøttspising forlenger livet
En forskergruppe i Australia har sett på helseeffekter av totalt kjøttkonsum i 170 land. De fant en positiv sammenheng mellom totalt kjøttkonsum og forventet levealder, mens en slik sammenheng ikke ble funnet mellom energiinntak fra planter og forventet levealder. Forskerne kritiserer studier som har funnet uheldige helseeffekter av kjøttkonsum og karakteriserer de som kontroversielle. De understreker kjøttets betydning for våre forfedres ernæring og at vi gjennom evolusjonen har tilpasset oss genetisk, fysiologisk og morfologisk til en diett med kjøtt.
Agriland.ie/farming-news
Klassifisering for spisekvalitet
Et svensk prosjekt skal prøve å finne en modell for kjøttkvalitet som kan brukes sammen med EUROP-klassifiseringen. Økt spisekvalitet kan gi økt etterspørsel og høyere priser. Prosjektet gjennomføres av SLU, Agroväst, Gård og djurhållning, Coop, HK Scan og Sveriges Nötköttsproducenter.
Nötkött 4/2021
Hold og halthet
Et team fra University of Guelph i Canada undersøkte halthet i 75 besetninger. De fant at forekomsten av klinisk halthet (halthetsscore på minst 3) var mindre i besetninger med sand i liggebåsene, mer plass ved fôrbrett pr. ku, ikke-holsteinbesetninger og færre kyr i dårlig hold (holdpoeng 2,5 eller lavere). Mindre halthet var ikke overraskende forbundet med høyere melkeytelse. Celletallet var også lavere i besetningene med lite halthet.
Hoard`s Dairyman januar 2022
Lavere rekrutteringsprosent sparer klimaet
Hvis rekrutteringsprosent på fjøset kan reduseres fra 40 til 30 reduseres melkens klimaavtrykk med seks prosent. Det er Landbrugsavisen i Danmark som skriver at holdbare kyr ikke bare er bra for økonomi og dyrevelferd, men også for klima. Årsaken er at klimabelastningen fra kvigeoppdrettet kan fordeles på en høyere livstidsytelse. Hvis kvigene kalver ved 24 måneder skal det 89 kviger til pr. 100 kyr hvis utrangeringsprosenten er 40 og en regner med at ikke alle kviger blir melkekyr. Hvis utrangeringsprosenten senkes til 35 holder det med 75 kviger. En viktig forutsetning for klimagevinsten er selvsagt at kyrne har god fruktbarhet og at kyrne som blir eldre opprettholder god helse og produksjon.
landbrugsavisen.no
Svenske kyr passert 11 000 kg
I gjennomsnitt var ytelsen for svenske kyr i kukontrollen på 11 009 kg EKM i siste kontrollår. Det var 56,9 prosent holsteinkyr og 32,9 prosent SRB-kyr og begge rasene fikk redusert kutallet med 2,5 prosent sammenlignet med året før. Jersey utgjør 0,9 prosent og krysningskyr 9,1 prosent av kyrne i den svenske kukontrollen.
Øko-arealet ned i Norge
Statistikk fra Debio forteller at areal som er i karens eller godkjent økologisk utgjorde 4,59 prosent av landbruksarealet i Norge i 2021. Økoarealet var 420 169 dekar og dette var en nedgang på 0,1 prosent fra 2020 til 2021. I 2021 var det var i 7 613 økologiske melkekyr og 4 330 ammekyr.
Debio
Noen klimaobservasjoner
Kasper Ravn Fredensborg i Danmark skriver på Facebook:
I 1960 var der 3,3 millioner storfe i Danmark. I 2019 var det redusert til 1,6 millioner.
I 1960 besto den danske befolkning av 4,8 millioner personer. I 2019 var det 5,8 millioner.
I 1960 var der 470 000 personbiler i Danmark. I 2019 var der 2,5 millioner.
I 1960 reiste 1,8 millioner passasjerer til/fra Kastrup lufthavn. I 2019 var antallet steget til 30,3 millioner.
Lastebiler, skip og godtransport med fly er ikke medregnet.
Kasper skriver at det er den samme utvikling over hele verden og allikevel er vi sikre på at det er storfeet som er den tikkende bombe i den globale oppvarming. Hans konklusjon: Vil du gjøre noe godt for klimaet? Ta en sykkeltur til din lokale matbutikk og kjøp en dansk biff og en liter dansk melk.
LDM Ugenyt
Melk reduserer beinbrudd hos eldre
En undersøkelse utført av University of Melbourne i Australia så på effekten av inntak av meieriprodukter på pleiehjem. 60 pleiehjem ble delt i en kontrollgruppe som fortsatte uten endring i kostholdet som betød under to daglige enheter melk, ost eller yoghurt. På resten av pleiehjemmene fikk de eldre 3,5 enheter med meieriprodukter daglig. Inntaket av kalsium ble da økt fra 700 mg til 1 142 mg og melkebasert protein fra 58 gram til 69 gram daglig. De eldre som fikk mest meieriprodukter hadde 33 prosent redusert risiko for beinbrudd, 46 prosent redusert risiko for hoftebrudd og 11 prosent redusert risiko for fall.
Hoard`s Dairyman januar 2022–The BMJ
Feilinformerte forbrukere
48 prosent av britiske forbrukere er bekymret for bruk av hormoner i husdyrproduksjonen, selv om bruk av hormonelle vekstfremmere har vært forbudt i EU siden 1989. Et forbud som er innarbeidet i britisk lovgivning etter brexit. Bare 30 prosent av forbrukerne er klar over at britiske bønder ikke har lov til å bruke hormoner for å fremme veksten his dyra.
The diarysite.com – AHDB/Blue Marble August 2021