Dobbeltmuskulatur-genetikk funnet i 48 av 395 slakt
En samlet storfenæring står bak et prosjekt som skal kartlegge omfanget av gener for dobbeltmuskulatur i norske storfebesetninger (disruptive gener). Bakgrunnen er en nullvisjon for de uønskede genvariantene. Nå er resultatene fra første prøvetakingsperiode klare.
Prosjektleder i Animalia
helle.roer@animalia.no
Bakgrunnen for prosjektet er en økende interesse for å øke kjøttfylden og oppnå høy klassifisering av slakt gjennom å ta inn sæd av dyr som er bærere av genmutasjoner som kan gi dobbeltmuskulatur. Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen Belgisk blå – en rase som preges av voldsom muskelvekst og dyrevelferdsutfordringer. Dobbeltmuskulatur finnes imidlertid i flere andre raser og i mindre ekstreme varianter enn hos Belgisk blå. De kan krysses inn i populasjonen, og det blir dermed vanskelig å oppdage for den som kjøper kalv.
Forutsetter renavl i andre land
Selv om det foreløpig ikke er registrert dyrevelferdsutfordringer i vesentlig grad i den norske storfenæringen som følge av dobbeltmuskulatur, forutsetter bruk av genetikken at det avles på disse egenskapene i andre land. Det forutsetter med andre ord en renavlet populasjon som vil ha dyrevelferdsutfordringer på grunn av muskelfylden.
Resultater fra første prøvetakingsperiode
I prosjektet ble det besluttet å teste slakt med k-faktor 50 eller høyere i prøvetakingsperioden i 2021, uavhengig av rase, kategori, vekt og klasser. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde som inngår i klassifiseringslikningen for storfeslakt. Individer med k-faktor 50 eller høyere antas å være den gruppen der det er mest sannsynlig å finne disruptive gener.
Prosjektet mottok prøver fra totalt 23 slakterier, og til sammen 395 prøver fra dyr i besetninger i hele landet ble sendt til analyse. Av disse fikk 48 dyr påvist disruptive gener. Det utgjør 12 prosent av prøvematerialet. Fire ulike disruptive genvarianter ble oppdaget:
C131Y er forbundet med rasen Piemontese. Det ble oppdaget i fire individer. Disse var simmentaler og krysninger, og heterozygote for genvarianten.
Q204X er forbundet med rasen Charolais, men kan også forekomme i Limousin. Det ble oppdaget i 29 individer av rasene Aberdeen Angus, Limousin, Charolais og krysning. Kun heterozygote individer ble oppdaget.
nt821 er forbundet med rasen Belgisk blå, men kan også forekomme i Charolais, Limousin og Blonde d’ Aquitaine. Denne mutasjonen ble oppdaget i ett individ av rasen Blonde d’ Aquitaine.
T3811>G3811 er et ukategorisert gen forbundet med rasen Blonde d’ Aquitaine. Det ble oppdaget i 14 individer. Disse var krysninger, Blonde d’ Aquitaine og Limousin. 5 individer var homozygote for denne genvarianten.
Større utvalg i neste periode
I neste prøveperiode vil den ene prosenten med høyest k-faktor av individer med rasekode krysning i kategori ungokse og morrase Holstein, Jersey eller NRF inkluderes for å få et enda bedre bilde av utbredelsen av disruptive gener hos krysningsdyr. I tillegg fortsetter testingen av individer med k-faktor 50 eller høyere. Samlet betyr utvidelsen av testkriterier at ca. 800 individer vil testes i 2022.
Produsentene informeres
De aktuelle produsentene vil få tilsendt et skriv med informasjon om at disruptive gener er funnet i deres besetninger. På denne måten vil de ha mulighet til å fjerne de uønskede genvariantene fra egen besetning i løpet av kartleggingen. Målet er at slakteriene kan innføre en lik håndtering av slakt med uønsket genetikk fra 2025. Produsenter som ønsker å forberede seg på dette utover hva dette prosjektet bidrar med kan bestille testing av egen besetning gjennom Storfekjøttkontrollen.
Funn av disruptive gener i ulike raser
Charolais (19 prosent av 199 dyr), Aberdeen Angus (13 prosent av 16 dyr), Blonde d’ Aquitaine (100 prosent av 7 dyr), Limousin (3 prosent av 118 dyr), Simmentaler (10 prosent av 21 dyr), krysninger (11 prosent av 102 dyr).