Veiing av storfe i kjøttproduksjonen
Veiing er viktig enten du driver med livdyrslag eller kjøttproduksjon.
Tidligere forsker i Tyr, nå genetiker i InterBull
Kommunikasjonsrådgiver i Tyr
ga@tyr.no
Det snakkes mye om veiing i storfekjøttproduksjonen, og det gjentas kanskje til det kjedsommelige. Men med god grunn, veiing er viktig om man skal ha et godt driftsresultat. Ofte er søkelyset på at veiing er viktig for det nasjonale avlsarbeidet og for å få sikrere avlsverdier, og mange føler kanskje derfor at veiing kun er viktig for dem som driver aktivt med avl på renrasebesetninger.
Veing viktig for alle
Fakta er at veiing er viktig for hver eneste storfekjøttprodusent, uavhengig av om målet med driften er livdyrsalg eller kjøttproduksjon, og uavhengig av rase og raserenhet. Hvis du ikke vet hvor du er, hvordan kan du vite hvor du skal? For å kunne vite om man blir bedre, må man også vite hva man har fra før. Da trenger man objektive egenskaper å måle etter. For kjøttproduserende dyr så er det vekt som er den målbare egenskapen, i hvert fall mens dyret fortsatt lever. Å se på slakteresultatet er også en mulighet, men når dyret allerede henger på kroken er det ingen flere muligheter for å påvirke resultatet. Måling av levendevekt derimot kan gjøres flere ganger mens dyret fortsatt lever, og kan brukes som et styringsverktøy for å forbedre driften og sluttresultatet.
.jpg)
Oksene på Staur veies hver gang de forsyner seg med kraftfôr, men veiies også regelmessig manuelt. Bildet til venstre viser en typisk veieplattform som rigges til i et grindsystem eller i behandlingsboksen.
Foto: Solvei Cottis Hoff
Hvorfor vekt og ikke øyemål?
Mange tenker sikkert at de kan se med det blotte øye hvilke kalver som vokser best. Det er dog en del utfordringer med det. Det er vanskelig å sammenligne kalver født på forskjellig tidspunkt. Om kalvene er født med 2–3 måneders mellomrom, så vil som regel alltid de eldste kalvene se størst og finest ut. Spesielt de eldste oksekalvene. Det er ikke mulig å huske godt nok hvordan de eldste kalvene så ut for to måneder siden til at man kan gjøre en rettferdig sammenligning med de yngste. Dersom man har både vår- og høstkalving, eller kalving hele året, så er det umulig å sammenligne kalvene uten vekt. Selv om kalvene er født på tilnærmet samme tidspunkt, så er det vanskelig å se forskjell på dem dersom forskjellene er små.
200 dagers vekt
Dersom man registrerer vektene i Storfekjøttkontrollen vil det regnes ut en korrigert 200 dagers vekt (K200) som bonden enkelt kan bruke for å sammenligne dyrene. Det er altså ingen behov for å regne ut noe selv. K200 er korrigert for dyrets alder ved veiing (de færreste dyr veies nøyaktig 200 dager gamle), samt at det blir hensyntatt om dyret er tvilling eller om mor til dyret er en kvige. Merk at for å få oppgitt en K200 i Storfekjøttkontrollen må dyret også ha registrert en fødselsvekt, og begge vektene må være gjort innenfor de gitte aldersintervallene (0–4 dager for fødsel, 150–275 dager for 200 dagers vekt).
Utvikling siden fødsel.
For de som ønsker å gjøre litt egen statistikk, så kan man regne ut dyrets daglige tilvekst siden fødsel. Dette finnes også som funksjon i Storfekjøttkontrollen, da som tilvekst siden forrige veiing. I eksempelet som følger er det hentet tall fra en tilfeldig tungrasebesetning. Den gjennomsnittlige daglige tilveksten for oksekalvene i en årgang i besetningen var 1 300 gram per dag. Tilveksten var litt over 1 020 gram per dag for oksekalven med lavest tilvekst, og nesten 1 780 gram per dag for oksekalven med høyest tilvekst. Det er en forskjell på 760 gram per dag, som vil si en 75 prosent større tilvekst på den største kontra den letteste.
Hvem er det beste mordyret?
En ting er den enkelte kalv, en annen ting er mordyrene. Hver enkelt ku står for 50 prosent av genetikken i kalven, i tillegg er hun en viktig bidragsyter til kalvens tilvekst, fôring og oppvekstmiljø. Å ha gode mordyr er viktig for å få et godt driftsresultat. Da kan det også være lurt å ha oversikt over hvor god hver enkelt ku faktisk er. Hvordan produserer hver enkelt ku over år? Klarer du å huske fra år til år hvordan fjorårets kalv så ut i forholdet til årets? Eller hva med den hun fikk for to år siden? Ved å veie kalvene hvert år kan du se hvilke kyr som har et jevnt bra eller dårlig resultat over tid, om hun produserer jevnt, eller har veldig stor variasjon. Om du også veier mordyret kan du se hvem som avvenner de tyngste kalvene i forhold til sin egen kroppsvekt. Store kyr trenger mer vedlikeholdsfôr, og er derfor mer kostbare å holde, spesielt om kalvene hennes ikke har tilfredsstillende tilvekst. Et vanlig mål er at en ku skal kunne avvenne en kalv som veier om lag 55 prosent av det hun selv gjør.
Årlige forskjeller i driften
Ved å veie hvert år kan man også se trender over tid. Er utviklingen i besetningen som ønsket? Vokser kalvene bedre nå enn de gjorde for 10 år siden? Om man har gjort en endring i driftsopplegget (annen type beiter, endring i type kraftfôr og lignende) så er det lettere å ha se hvilken effekt dette har hatt dersom man har objektive vektmål man kan legge som grunnlag for vurderingen. Som beskrevet så langt er det altså mange grunner til å veie kalvene sine. For å lette arbeidet med veiinger det lurt med et gjennomtenkt opplegg, der dyret må gå fra et ukjent til et kjent område gjennom vekten. Da er dyrene mer villig til å gå over vekten.
Målebånd
Dersom man ikke har vekt, er målebånd et helt greit sted å starte. Ved å legge brystomfanget inn i Storfekjøttkontrollen vil vekten regnes ut basert på dyrets rase og kjønn. Fysisk vekt er allikevel mest nøyaktig, så det anbefales å investere i det på sikt.