Søkelys på grasproteinet

Hvis vi skal dømme etter salget av mineralgjødsel kan det virke som frykten for reduserte grasavlinger denne sesongen på grunn av undergjødsling har vært overdrevet. Det ville i tilfelle blitt et
alvorlig tilbakeslag for ambisjonene om økt grovfôrandel og ikke minst økt norskandel i kraftfôret.

Dette nummeret av Buskap inneholder mye faglig stoff om gjødsel, gjødsling og grasdyrking. Hovedbudskapet er at selv med høye priser lønner det seg ikke å spare på gjødsla, men det blir enda viktigere enn før å disponere både husdyrgjødsel og mineralgjødsel riktig. Gjødsla må brukes der den gir best potensial for avkastning, og med dagens prisnivå kan det være lønnsomt å kjøre husdyrgjødsla til skifter som ligger lenger unna og har fått lite husdyrgjødsel.

Avlingsregistreringer er forutsetningen for en fornuftig gjødselplan, og der er det nok mange som har mye å gå på i presisjonsnivå. Mye kan også hentes på presisjon i selv spredingen. Men når vi snakker om avansert teknologi med bruk av GPS-styring og satellittbilder, må vi ikke glemme den grunnleggende agronomien. Ved pH på 5 utnyttes kanskje bare halvparten av den tilførte gjødsla, og da er det mager trøst om spredingen skjer med den aller største presisjon.

Enda viktigere enn før å disponere både husdyrgjødsel og mineralgjødsel riktig

Leserne vil oppdage at mens de faglige rådene er samstemte om det meste, er det litt uenighet blant fagekspertisen når det kommer til hva som er optimalt proteinnivå i grovfôret og om litt ekstra nitrogentilførsel er veien å gå. Med ambisjoner om økt norskandel i kufôret er det nærliggende å prøve å utnytte kuas evne til å nyttiggjøre seg grasprotein så mye som mulig. Strekkes den strikken for langt kan vi imidlertid ende opp med å sløse med nitrogenet og påføre både dyr og miljø en unødvendig belastning.

Det er ingen uenighet om at vi må blir flinkere til å utnytte kløver og andre belgveksters evne til nitrogenfiksering og høye proteinnivåer i graset. Likeens at tidlig høsting kanskje er det aller viktigste tiltaket for å få gras med mye protein og høy fordøyelighet slik at det kan brukes både billigere og mindre mengder kraftfôr. Men hva er optimalt nivå?

Mens Oddbjørn Kval-Engstad i NLR anbefaler at vi holder oss til de gjeldende anbefalingene om 140 til 160 gram råprotein pr. kg tørrstoff i surfôret, argumenterer Erik Brodshaug med flere i Tine Rådgiving for at dette bør økes til 150 –180 gram. Sistnevnte mener også at nitrogennivået i gjødslinga kan heves, mens det fra NLR lyder at forsøkene viser at vi ikke kan gjødsle oss til mer protein. Vi registrerer at Seges i Danmark maner til maksimalt 17 prosent råprotein i fôrrasjonen. Vi må ikke glemme at det er proteininnholdet i totalrasjonen som er avgjørende, og et høyt proteinnivå i graset må balanseres med valg av riktig kraftfôr. Da blir det plass til mer norsk korn i kraftfôret og redusert behov for import av kraftfôrråvarer.

Faglig diskusjon er et sunnhetstegn, men målet må være at fagekspertisen vår etter hvert kan enes om rådene ut til bonden. Kanskje er det nødvendig med forsøk for å komme dit, og da må vi gjennomføre det. Det overordnede målet må være å optimalisere proteinbidraget fra graset og øke norskandelen uten at går på bekostning av våre forpliktelser til reduksjon i klimagassutslipp og andre miljøbelastninger.