Eksempel for å vise potensialet kostnadsmessig

Vi starter med et eksempel for å vise potensialet kostnadsmessig.

Ei produktiv mjølkeku som får fri tilgang på surfôr av høg fordøyelighet eter anslagsvis 14 kg TS daglig. Dersom dette surfôret inneholder 140 gram råprotein, bidrar surfôret med ca 2 kg råprotein. Ved å heve proteininnholdet fra 140 til 180 gram får kua tilført 2,5 kilo råprotein. Vi har altså økt proteinforsyningen fra grovfôret i rasjonen med et halvt kilo råprotein.

Vi vil kunne redusere proteininnholdet i kraftfôret tilsvarende. Proteinkonsentrat koster nå anslagsvis 6 kr og inneholder omtrent halvparten råprotein. Det gir en råproteinpris på 12 kroner per kilo.

Hva skal så til for å heve proteininnholdet i graset fra 140 til 180 gram, og kan vi gjøre det for under 12 kroner? Det er 1000-kroners spørsmålet.

Hvor mye tror du skal til for å øke råproteininnholdet i surfôret fra 140 til 180 gram per kg TS?

En vanlig overgjødsling med 15 kg N-rik mineralgjødsel (4 kg N per daa) koster med dagens gjødselpriser i overkant av 100 kroner.

Hvis vi antar at nitrogen er en den først begrensende faktoren for å få opp proteininnholdet, vil effekten av 4 kg ekstra nitrogen være 25 kg protein. En kostnad på ca. 4 kroner per kg grasprotein.

Utnyttelsen av nitrogenet vil kanskje ikke være 100 prosent. En vanlig regel er at vi får igjen 3 kg protein for hver kg Nitrogen vi tilfører. Da vil det ekstra proteinet koste ca. 9 kroner.

Vi er veldig klar over at dette er en sterk forenkling, men mener bestemt at litt ekstra Nitrogen i gjødsling av enga kan være rimeligere enn å kjøpe mer proteinrikt kraftfôr enn strengt tatt nødvendig.

Gjødslingsnormene er i utgangspunktet basert på avlingsrespons. Vi mener at proteininnholdet i surfôret er undervurdert som proteinkilde til drøvtyggerne våre og tror at det kan være lurt å ta med proteinbidraget fra graset i større grad.

Proteinbehov i endring

Selv høytytende kyr har ikke behov for mer enn ca. 170 gram råprotein per kg TS i totalrasjonen (figur 1). Nyere forskning har vist at vi nok har hatt en tendens til å undervurdere drøvtyggernes evne til å dekke proteinbehovet sitt via den mikrobielle omsetningen i vomma.

En annen vesentlig faktor er nok at proteinråvarene vi har tilsatt i kraftfôret er konsentrerte og effektive og har vært relativt billig per proteinenhet. Det har nok vært en vanlig praksis å «ta i litt ekstra» for å være på den sikre siden. Blandingene det brukes mest av i Norge ligger rundt 200 gram råprotein per kilo tørrstoff. Når vi samtidig vet at kraftfôrandelen ligger nokså fast på 30 kg kraftfôr per 100 kg energikorrigert melk (EKM), resulterer det i et overforbruk av protein, med mindre grovfôret er av veldig dårlig kvalitet.

Her hjemme har vi sett at de mest proteinrike og importbaserte kraftfôrblandingene har vært de dominerende nesten uansett ytelsesnivå og ikke minst laktasjonsstadium. Ikke noe galt å si om kraftfôret, men bildet er i ferd med å endre seg. Prisene vil stige og det er et tydelig uttalt ønske i næringa om at vi må basere en større del av fôrgrunnlaget vårt på egenproduserte ressurser og det vi har mest av i Norge, nemlig gras. Drøvtyggerne kan utnytte protein i gras, og ved hjelp av vommikrobene, foredle grasprotein til mikrobeprotein som er av meget høy kvalitet.

Proteininnholdet i graset på stedet hvil

Ser vi på statistikken over alle innsendte surfôranalyser (NorFor-FAS) har proteininnholdet stått på stedet hvil og til og med vist en nedadgående trend de siste årene siden 2015 (figur 2). På samme tid har fordøyeligheten og energiinnholdet vært rimelig stabilt.

Surfôr med råproteininnhold under 150 gram per kilo tørrstoff, vil begrense tilgangen på protein fra grovfôret og øke behovet for et mer proteinrikt kraftfôr enn strengt tatt nødvendig. Vi i Tine tror derfor det vil være lurt å flytte anbefalingene for råprotein i surfôr fra dagens 140 til 160 og til 150 til 180. Det betyr at det kan være riktig å gjødsle graset noe sterkere med nitrogen enn det som kreves for å ta ut maksimal tørrstoffavling. I tillegg må vi bli flinkere til å høste tidligere; før proteininnholdet i graset faller. En annet viktig element er kløver i enga som vil bidra til økt proteininnhold. Det er også viktig å understreke at det er proteininnholdet i totalrasjonen som må vurderes og ikke bare fokusere på grovfôret. Høyt innhold i grovfôret gjør at vi kan ta ut en gevinst gjennom kraftfôret. Figur 4 viser sammenhengen mellom råproteininnhold i grovfôret og behov for protein i kraftfôret når kravet til råprotein i totalrasjonen er 165 gram per kg tørrstoff.

Fordøyeligheten må følge etter

Råproteininnholdet henger også sammen med utviklingen av graset. Så fort graset begynner å danne stivere stengel og anlegg for utvikling av skudd, faller innholdet av råprotein gradvis nedover på samme måte som fordøyeligheten. Protein er det mest av i bladverket og med større andel stengel og strå fortrenges proteinet av høyere fiberandel i plantene. Blir fiberandelen for høy reduseres også fordøyeligheten. Er fordøyeligheten lav, vil det begrense opptaket så mye at det hjelper lite om proteininnholdet skulle være høyt. Man må skuffe på med mye kraftfôr allikevel. Noe av proteinet i graset blir i vomma omdannet til forgreina fettsyrer og nyere forsøk har vist at dette kan stimulere vommikrobene og gi høyere NDF-fordøyelighet.

Det er stor variasjon som vi ikke kan fange opp i disse dataene, men det illustrerer betydningen av samspillet mellom næringsstoffene og fordøyeligheten godt. Hvis vi lykkes med å slå på riktig tidspunkt og oppnår en fordøyelighet på omkring 78 prosent av organisk stoff, men ikke får proteininnholdet over 140, er vår påstand at engvekstene er sultefôret på nitrogen. Dette fenomenet kan det se ut som opptrer hyppigst på førsteslåtten. Mulig at vi overvurderer husdyrgjødslas effekt og jordas evne til mineralisering tidlig om våren?

Førsteslåtten lavest

Vi ser tydelige forskjeller (se tabell) i både proteininnhold og også fordøyelighet fra førsteslått og slåttene som eventuelt kommer seinere på sesongen. Vi må nok korrigere for effekt av at de som slår flest ganger også gjerne høster generelt tidligere og dermed gjerne får surfôr med høy fordøyelighet og høyt proteininnhold.

Allikevel mener vi dette er et tydelig signal om at vi må endre på både gjødselpraksisen, høstetida og mer fokus på kløver i enga for å oppnå mer og bedre grovfôr.

Vi tror ikke det nødvendigvis handler bare om å gjødsle sterkere, men å fordele gjødsla mer i forhold til vekstsesongen. Mer gjødsel om våren når veksten er på sitt aller beste og mindre seinere i sesongen når veksten ubønnhørlig avtar med fallende temperatur og antall soltimer.

Vom i balanse

En viktig forutsetning for at vi skal få utnyttet grovfôret vårt best mulig, er at fôrrasjonen er godt balansert og vommiljøet er mest mulig optimalt. Det er særlig to ting vi må passe på;

• Kraftfôrmengdene må avpasses etter grovfôrkvaliteten

• Det må være tilstrekkelig med lettløselige karbohydrater i kraftfôret

Dette går jo sammen som hånd i hanske med at vi med redusert kraftfôrnivå og mer fordøyelig og proteinrikt grovfôr, kan klare oss med en større grad av korn i kraftfôret. Kraftfôrandelen går ned, og utfordringene med stivelse og vommiljø blir mindre.

Vi må samtidig advare mot å gjødsle for mer protein uten at man har nok avling til å øke grovfôropptaket og kunne redusere kraftfôrandelen. Da vil det selvsagt bli dobbel dose, både mer protein fra grovfôret og samtidig en høy kraftfôrandel med høgt råproteininnhold.

Feitere melk

Høgt grovfôropptak og godt vommiljø er den beste medisin for å øke fettinnholdet i melka. Grovfôr med høy fordøyelighet har relativt sett et lavt fiberinnhold (450 gram NDF per kg TS) enn et grovfôr slått vesentlig seinere (550 gram NDF per kg TS). Korrigerer vi derimot for fylleverdien av fôret og potensielt fôropptak kan bildet se helt omvendt ut. Det beste surfôret med det laveste fiberinnholdet bidrar med mer fiber i totalrasjonen på grunn av høyere opptak. I tillegg er en vesentlig større andel av fiberfraksjonen fordøyelig. Slik blir det mer eddiksyre produsert i vom og dermed mer fett i melka.

Styr etter urea

Ureainnholdet i tankmelka vil være et veldig viktig styringsverktøy for å overvåke forsyninga og utnyttelsen av proteinet gjennom fordøyelseskanalen. Dette sammen med stikkprøvekontroller på grovfôropptak og vurdering av produksjon og gjødselkonsistens. Grovfôrprøver for å verifisere et høyt proteininnhold i surfôret er også viktig for å få trygghet rundt valg av kraftfôrblandinger. Det å skulle utfordre mer både på opptak av grovfôr, protein fra grovfôr og tilsvarende reduksjon i kraftfôrandel og kanskje til og med type, vil være mer krevende. Vi tror mange opplever det som inspirerende og motiverende at grovfôrdyrkinga får enda større fôringsmessig betydning og ikke minst at grovfôret får økt økonomisk verdi som fôrmiddel.