Grovfôrkvalitet

Grovfôret er i storfekjøttproduksjonen en svært viktig innsatsfaktor med tanke på den totale fôrrasjonens sammensetning. Ved å sette klare krav til proteininnhold og nivå av AAT (aminosyrer absorbert i tarm) i grovfôret, kan økt presisjon av protein- og AAT-nivå fra kraftfôret bidra til reduserte kraftfôrkostnader. Så lenge grovfôret inneholder minimum 120 gram råprotein pr. kg tørrstoff vil riktig bruk av kraftfôrsortimentet dekke behovet og gi god tilvekst. Statistikk fra de siste åras grovfôranalyser viser at det aller meste av grovfôret holder denne kvaliteten. Det er viktig at den enkelte kjøttprodusent utnytter egen grovfôrkvalitet på best mulig måte ved valg av kraftfôrtype og hvor mye kraftfôr som er nødvendig i forhold til ønsket tilvekst. All erfaring tilsier at dyr i vekst responderer på god grovfôrkvalitet. God konservering av grovfôret med lite gjæringsprodukter gir høgere grovfôropptak og muligheter for kraftfôr med rimeligere råvarer.

All erfaring tilsier at dyr i vekst responderer på god grovfôrkvalitet

Legge en god strategi

Ved å vurdere tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsettinger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensial virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.

Bedre grunnlag for vurdering av behovsnormer

Grunnlaget for modellering av behovsnormene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større datagrunnlag, bedre verktøy og flere analyser gir et godt grunnlag for nye anbefalinger. Ulike deler av verden har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjøpet er opptatt av å bruke sammenlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfekjøttproduksjonen. De franske normene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag. Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha stor betydning for produsenter som har god grovfôrkvalitet med proteininnhold over 120 gram pr. kg tørrstoff og høg AAT-verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein- og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med totalrasjonen uten å sløse med kostbart protein.

Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at det er fullt mulig å oppnå høg tilvekst og god slaktekvalitet med høg norskandel og redusert proteinnivå.

Råvarepriser

Det har i lang tid vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Prisene påvirkes sterkt av kostnader på innsatsfaktorer til produksjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høsten 2021. I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrproduksjon. Politisk ustabilitet i verdens store landbruksområder vil også bidra til økning av råvarepriser på verdensmarkedet.

Kraftfôrleverandørenes varslede prisøkning er allerede en realitet, og det er viktigere enn noen gang å nøyaktig optimalisere kraftfôret ut fra dyras behov. Mer nøyaktige behovsnormer gjør at vi kan tilpasse kraftfôret med mindre sikkerhetsmargin, og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte.

Protein blir mer kostbart

Historisk sett har verdensmarkedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens proteinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har skutt i været. Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som krever mer av både kraftfôrprodusenten og bonden. Med høge gjødselpriser og mulig svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og kjemisk innhold i grovfôret.

Klarer vi å spare 10 millioner i året for norske storfekjøttprodusenter?

Gevinsten av mer presisjon i fôringa av okser og bedre tilpasning til dagens grovfôrkvalitet er sparte råvarekostnader. Målet for 2022 er å spare storfekjøttprodusentene for over 10 millioner kroner i råvarekostnader, og samtidig ha minst like god tilvekst og slaktekvalitet. De som produserer godt grovfôr vil spare kostnader. For å nå målet må kraftfôret passe bedre sammen med dagens grovfôrkvalitet slik at vi får en ernæringsmessig og økonomisk effektiv totalrasjon.