Båsfjøs er utgangspunktet

Utgangspunktet på gårdene som går med tanker om å bygge for ammeku er farget av epoker. Anders nevner femtitallets kufjøs med en bredde på 12 til 15 meter. På syttitallet fikk vi opptrappingsvedtaket, og det ble bygd smale fjøs på 9,6 til 10 meter med en låvedel og to tårnsiloer. En typisk størrelse kan være 16 kubåser, en spaltebinge og fire kvigeplasser.

– Det første en må gjøre er å vurdere bygningsmassen en har, sier Anders. – Noen fjøs er så dårlige at det er lite smart å begynne å bygge de om. De fjøsene som har vært tatt vare på og vedlikeholdt er verdt å satse på videre.

De som henvender seg til bygningsplanleggeren og allerede har etablert en ammekubesetning, driver som regel i et båsfjøs eller et enkelt tallefjøs. For mange er det et spørsmål om enten å gi seg eller å investere for å kunne fortsette produksjonen.

Anders er opptatt av at bonden og familien tar en runde på om ammekudrifta mest skal være for å få utnyttet beiteressursene og holde gården i god stand eller om det skal være en viktig inntektskilde. Han understreker at kunnskap om produksjonen er viktig for å få det til. Selv har han deltatt på Biff-akademiet med godt utbytte.

– Desto mer marginalt det økonomiske potensialet er, desto viktigere blir det å være dyktig.

Bygg etter ressursene du rår over

Mange bruk har kanskje bare 120 til 130 dekar dyrket, men har mye utmarksbeiter, sier Anders. Da må en finne ut hva som er et fornuftig ammekutall.

Må være liggebåser

For Anders er det lite aktuelt å planlegge for noe annet enn liggebåser. For smale 70-tallsfjøs kan et utvidelse i bredden være nødvendig for å få gjenbrukt fôrbrettet med tilgang fra begge sider. Med liggebåser kan gjødsla tas vare på som blautgjødsel, og det synes Anders er et godt poeng i disse tider med galopperende priser på mineralgjødsel. Er det kjeller under fjøset som er i god stand bør den brukes. Alternativet er skraper og utvendig kum.

Gjenbruk det du kan

På mange bruk er det bygningsareal som ikke er i bruk og som kan inkluderes i planleggingen. Det kan være en plansilo som ikke er i bruk, tårnsiloer som kan rives, en tom stall eller areal i tilknytning til fôrsentral. Det kan spares mye på enkle løsninger i slike arealer framfor å bygge nytt.

Teknologien kan være besparende

For den som skal kombinere ammekudrift med arbeid utenom gården kan det det være riktig å investere i teknologi for å spare arbeidstimer. Anders har selv installert (Lely) aktivitetsmåler. Han har avlsbesetning, har levert tre Simmental-okser til testing på Staur og selger overskudd av drektige kviger. Med aktivitetsmåleren kombinert med tradisjonell brunstkontroll har inseminasjonsresultatene blitt veldig bra.

– Denne teknologien frigjør meg fra å ha en avlsokse. Nå slakter jeg alle oksene før beiteslipp og har ingen dyr hjemme på sommeren. Avlsokse er kostbart og da hadde det blitt et spørsmål hvor jeg skulle gjøre av den om sommeren.

Alle kalvingene på Hov skjer i løpet av seks uker, og Anders tror han ikke har hatt mer enn 3 -4 omløp på 19–20 inseminasjoner. Kamera til overvåking koster lite og bør være obligatorisk. Det er gull verdt å sjekke kameraet på natta framfor å måtte ta turen ut i fjøset.

Skraperobot er en annen teknologi som Anders mener er høyst aktuell. Da får en møkka gjennom spaltene, og roboten kan også skrape 8–10 meter med fast gulv. Da kan for eksempel et areal i fôrsentralen utnyttes på en billig måte.

Etappeevis

Å bygge om og ut i flere etapper kan være lurt og er likviditetsmessig en stor fordel. Anders forteller om en planløsning for ombygging av et båsfjøs. Etter innspill og justeringer på planene har brukerne nå bestemt seg for å starte med enkel drift i båsfjøset og søke Innovasjon Norge neste år. Da mener Anders de også får opparbeidet verdifull erfaring om spesialisert storfekjøttproduksjon.

Tenk muligheter for melk

Ingen vet hva framtida bringer, og Anders synes det er lurt å ha en tanke i bakhodet under planleggingen om at det kan bli aktuelt å skifte til melkeproduksjon. Da gjelder det å tenke hvor roboten skal plasseres, for som Anders sier er melkeroboten den eneste store forskjellen på et melkekufjøs og fjøs til ammeku.

Fanghekk obligatorisk

Fanghekk ved alle eteplasser og eteplasser til alle dyra er kjepphester for Anders. Å spare på fôrbrett gjør at en må sørge for å ha godt fôr på fôrbrettet hele tida. Fanghekk koste lite sammenlignet med konsekvensene, slår Anders fast. Tenk bare på at med fanghekk kan ungene trygt skrape liggebåsene. Selv går Anders opp til alle dyr. Han er opptatt av at de skal være vant til folk. Dyra drives tilbake fra seter eller andre beiter i stedet for å transportere med bil. Det kan bli 3 mil, men med snille dyr som er preget på mennesker er ikke det noe problem.

God plass til dyra–men sløs ikke med arealet

Areal koster penger, og Anders prøver å begrense mest mulig areal som dyra ikke skal bruke (for eksempel ganger). Når det gjelder dyra er han bestemt på at de skal ha det romslig.

Fôrlinja et speilbilde av produksjonsomfang

For en mindre besetning bør utfôringa være billig. Minilaster eller til og med hjulgrabb til deler av fjøset er mest aktuelt. Med et svært smalt fôrbrett kan Eder fôrbånd være et alternativt. Da kan en få til en rasjonell utfôring uten å måtte endre på noe som helst.

En rundballeriver passer fint der det stort sett er samme fôrslag og i mindre besetninger. Med større fôrforbruk vil en fôrblander gi stabil rasjon og gjøre det enkelt å blande gras og halm. Da kan det lages til en standardmiks som toppes med kraftfôr til oksene. Det er også mulig å kjøre ut miks til ammekyrne først og så etterfylle med kraftfôr og ny blanding før det kjøres ut til oksene.