Proteininnhold endres med utviklingstrinn

– Som for energiverdi er plantenes utviklingstrinn viktigste faktor for proteininnhold i grovfôr, slik at proteininnholdet synker etter hvert som plantene går fra strekning via skyting til blomstring, forklarer rådgiveren.

Han forteller videre at dette skyldes dels endring av forholdet mellom blad og strå, og dels fortynning gjennom at tørrstoffavlinga øker.

– Vår erfaring er at proteininnholdet er litt mindre forutsigbart enn energiverdi ved et bestemt utviklingstrinn, siden plantebestand og vekstforhold skifter mellom år, sier Oddbjørn.

Han gir et eksempel med at ei tynn eng kombinert med varm og tørr vår ofte gir dårligere busking, med lavere proteininnhold som resultat. Eng dominert av bladgrasarter (for eksempel engsvingel eller hundegras) har som regel litt høgere proteininnhold enn strågrasarter (for eksempel timotei), siden bladandelen er høgere.

– Ved svært tidlig høsting er trolig forskjellen mindre, sier rådgiveren.

Videre sier Oddbjørn at enga ved gjødsling etter avlingsforventning i de fleste tilfeller vil ha mindre andel strå i gjenveksten enn i førsteslått. Dette gir deg dermed litt å spille på i fôringa.

– Du bør i så fall basere deg på egne fôranalyser, og ikke generelle betraktninger som vi gjør her, sier grovfôrrådgiveren.

Gjødsle til forventning eller potensial?

Gjødsling utover det som gir rimelig avlingsrespons er sjelden, nær sagt aldri, lønnsomt, sjøl til kumjølkproduksjon, som er den mest proteinkrevende. Men som tidligere nevnt tror vi flere har en del å gå på med tanke på å ta ut avlingspotensialet; det oppnås svært ulike avlinger med samme sådde frøblanding! Nye forsøk med forhøyet N-gjødsling til eng viser at vi finner igjen maksimalt halvparten av nitrogenet som råprotein i fôret.

Han peker særlig på viktigheten av å gjødsle tidlig nok om våren, slik at plantene har nitrogen tilgjengelig til buskinga. Sein og sterk gjødsling har lettere for å gi høge urea- og nitratverdier. Eng kan også utnytte noe av overskuddet fra våren til gjenvekst dersom vekstforholda har begrenset avlinga til førsteslåtten.

– Vårt generelle råd er å gjødsle som normalt denne våren, sier Oddbjørn.

Tidligere slått gir høgere proteininnhold

Hittil har 14-16 prosent råprotein i grovfôret ofte vært omtalt som optimalt. Nå snakkes det i økende grad om opp mot 17 prosent råprotein som ønskelig.

– Fra Sverige og Danmark ser vi forsøk og anbefalinger der 17 prosent råprotein i fôrrasjonen kommer gunstig ut, gjerne ved at mengden proteinkonsentrat reduseres, sier Oddbjørn.

Rådgiveren bruker Grovfôrmodellen og resultatene fra prognoseprøvene som hvert år tas ut før førsteslått, og finner at økningen fra cirka 15 prosent til cirka 17 prosent protein i 2021 krevde tre til fire dager tidligere slått. Samtidig økte energiverdien 0,03-0,04 FEm per kilo tørrstoff og fordøyeligheten ca. 3 prosent, til drøyt 72 prosent.

– Fra prognoseprøvene i Innlandet kan vi finne at et mål om 80 prosent fordøyelighet ga drøyt 1,02 FEm per kilo tørrstoff og ca. 22,6 prosent protein. Prognoseprøvene er tatt i praksisenger med ulike forutsetninger, så proteininnholdet varierer en del, men det var ikke gjort spesielle tiltak for å høyne innholdet. Mange steder gikk planteutviklinga veldig raskt de siste to til tre ukene før førsteslått, så flere fikk nok ikke fullt utbytte av gjødslinga. Mer normale år synker fôrkvaliteten saktere, men det er uansett svært viktig å være «på hugget» om du skal høste høgfordøyelig fôr, understreker Oddbjørn.

Et viktig moment er å ta vare på proteinet du produserer gjennom godt ensileringsarbeid. Rask og god fortørking er det beste tiltaket, og innebærer begrensa endringer i fordøyelighet og fôrverdi. Høgt protein innebærer i seg sjøl høgere buffer mot pH-senking samtidig som det blir mindre «plass» til sukker, så det er minst like viktig å gjøre en god ensileringsjobb.

Liten nytte av høgt protein i seint høsta fôr

– Sent høsta fôr har lågt proteininnhold, og det er som regel høstetidspunkt som er forklaringa når enkelte sliter med lite protein i grovfôret, som viser seg som redusert tilvekst eller mjølkeytelse i forhold til egne målsettinger, forteller Oddbjørn.

Han sier også at sen eller for sterk nitrogengjødsling vil øke proteininnholdet litt, men at du fortsatt vil sitte med et lite fordøyelig grovfôr som tar mye plass og går sakte gjennom vomma.

– Vi har tolka erfaringer med og råd om proteinrikt grovfôr til å være knytta til at det samtidig er lett fordøyelig, som er den naturlige sammenhengen.

Høgere utnytting av protein avhengig av «kontinuerlig» fôrtilgang

– Mål om høgere proteininnhold i grovfôret er som nevnt ganske nytt her til lands, og litt på grensen av rammene for fôrvurdering og fôringsråd vi har forholdt oss til etter Norfôr-systemet ble innført. Samtidig kjenner vi eksempel på mjølkebønder som fôret på omtrent denne måten lengre tid tilbake, forteller Oddbjørn.

Her mener rådgiveren at du må stole mer på grovfôret, gjennom å kjenne egne verdier og at du tar ut gevinsten gjennom mindre protein i kraftfôr og bruk av for eksempel byggrøpp. For mange vil det være lurt å ta endringa gradvis.

Oddbjørn tenker seg at en mulig årsak til at dette er mer aktuelt, og kan fungere for flere, er endringer i fôringsregime knytta til omlegging til løsdrift og automatisert mjølking. Her legges det som regel opp til at dyra har tilgang til grovfôr hele døgnet, og vomma kan fungere bedre med høgfordøyelig fôr enn der de eter mye fôr på kort tid.

– Slik sett ligner den nye fôringa på effektiv beitedrift. Meldinger fra forsøk med lettfordøyelig grovfôr tyder på at dyra blir «lause i magan», men ikke viser sjukdomstegn. Du bør ha anledning til å fôre differensiert, slik at ikke for eksempel sinkua blir stående med dette fôret, sier han og anbefaler å diskutere endring av driftsopplegget med rådgiver.

Vurdere effekten på bunnlinja

– Særlig i dagens situasjon, med stor prisøkning på flere viktige innsatsfaktorer, må du først vurdere effekten på bunnlinja, altså økonomisk netto, før du endrer driftsopplegget. De færreste tør nok regne med god tilgang på rimelig og godt grovfôr for innkjøp til høsten. Men vi er også usikre på protein- og kraftfôrpriser til høsten, sier Oddbjørn.

For de aller fleste er det viktigst å sikre nok avling, deretter kan de vurdere endringer i fôrkvalitet. Og en endring i driftsopplegget kommer sjelden uten en eller annen form for «medaljens bakside».

– Tidligere og hyppigere slått gir redusert tørrstoffavling per dekar og større slitasje på enga som gir kortere varighet. I beste fall kan det være snakk om å endre fordeling av avlinga mellom slåttene, og slik sett gi enga omtrent samme belastning. I andre enden har vi de som får en ekstra slått til ugunstig tidspunkt, som svekker overvintringa og gir stort behov for fornying. Mer fordøyelig fôr gir også høgere grovfôropptak og betyr dermed økt arealbehov. Fôr- og arealgrunnlag er altså vesentlige faktorer.

Koble inn rådgivere

Ønsker du å endre fôring til mer satsing på grovfôret og mindre innkjøp av (utenlandsk) protein, bør du starte med å vurdere muligheter og begrensninger i egen besetning sammen med fôringsrådgiver, og så tidlig som råd koble inn grovfôrrådgiver fra NLR for å vurdere dyrkingsmuligheter på tilgjengelig areal. Sammen kan vi finne realistiske mål, eventuelt bli enige om «hårete» mål og risiko ved ei slik satsing. Vi har flere positive erfaringer fra 2021 med «bestilling fra fjøset» og oppsett av fôrdyrkingsplan, der Tine og NLR har samarbeidet. Satser du på en større endring, med for eksempel 10-20 prosent økning av fôrverdien, vil du ha god nytte av diskusjon med og oppfølging gjennom sesongen fra kompetente fagfolk.