Hvorfor korrigere?

Miljøfaktorer av ulike slag bidrar til å maskere dyrenes arveanlegg. I indeksberegningen må det derfor korrigeres for alle kjente miljøfaktorer som påvirker dyrenes prestasjoner (fenotyper). Hvis ikke kan effekten av miljøfaktorene bli tatt for å være en del av de genetiske forskjellene mellom dyrene. Framover vil det korrigeres bedre for melkesystemet som kua har stått i, og for kryssingsfrodighet.

Melkesystem

I de statistiske modellene som brukes i indeksberegningen, vil vi eksplisitt korrigere for melkesystem og samspillet mellom melkesystem og laktasjonsnummer.

Årsaken er at kyr melket i robot i gjennomsnitt melker mer enn kyr i båsfjøs og melket med rørmelkeanlegg, men forskjellen er mindre for kyr i 1. laktasjon. Gjennomsnittlig forskjell for kyr i 1. laktasjon er cirka 425 kg melk (ukorrigert for andre miljøfaktorer), mens den er cirka 1 000 kg (ukorrigert) i de andre laktasjonene. Til nå har vi bare tatt hensyn til forskjellen i ytelse mellom melkesystem gjennom å korrigere for besetningsmiljø.

Krysningsfrodighet

Vi vil også korrigere for krysningsfrodighet (heterosis), ved hjelp av genotypeinformasjon om heterozygotigrad (beregning av heterozygoti er forklart i faktaboksen).

Bruk av importerte okser gir ikke-arvelige kryssingseffekter som følge av økt heterozygoti. For eksempel vil kyr med Viking Rød-fedre i gjennomsnitt ha cirka ett prosentpoeng høyere heterozygotigrad enn kyr med NRF-fedre. Det utgjør cirka 80 kg melk, som må korrigeres. Korrigeringa gjøres innen laktasjonsnummer da det er noe forskjell i effekt mellom laktasjonene.

Flere laktasjoner

Det er ønskelig å nytte all tilgjengelig informasjon som kan bidra til økt sikkerhet i indeksberegningene. Nå utvides maksimalt antall laktasjoner som tas med per ku fra tre til fem.

Høyere arvbarheter

Utviklingsarbeidet har avdekket at arvbarheten for kg melk, kg protein, kg fett og celletall i de nye modellene øker med 2-4 prosentpoeng, mens den for proteinprosent øker med cirka ti. Arvbarheten for fettprosent er imidlertid uendret.

Indeksendringer

Selv om endringene som innføres vil gi sikrere indekser, forventer vi likevel ikke store endringer i dyrenes indeksnivå. Forhåndsberegninger viser at de fleste norske oksene vil endre seg innenfor +/-2 poeng for hver egenskap. De fleste importerte Viking Rød-oksene vil falle 1-4 poeng for kg melk, kg protein og kg fett, mens endringene er som for de norske oksene for de andre egenskapene. Indeksene til kyr kan endre seg noe mer og mest for proteinprosent og fettprosent. Fordi det nå er satt litt strengere krav til hvilke fenotyper som godtas i indeksberegningene kan det i noen tilfeller bli svært store endringer i kuindeksen. Hvis for eksempel den registrerte fenotypen er antatt å være feilaktig svært høy, blir den tatt bort. Kua vil da kunne falle veldig mange indekspoeng.