Kost/nytte med analyse av spene prøver

Det lure er å ta speneprøver kun på tidspunkt hvor vi har god nytte av svaret, det vil si at vi har en plan om å bruke analyseresultatet til noe. Prøver som tas ut litt mer tilfeldig vil som regel ikke være til så stor nytte.

Marit Smistad

Stipendiat TINE Mastittlaboratoriet

marit.smistad@tine.no

Liv Sølverød

Veterinær TINE, Leder Melkelaboratoriene TRM

liv.solverod@tine.no

Den anbefalte uttaksplanen for speneprøver vil for de fleste betale seg inn i form av reduserte mastittkostnader.

Foto: Bo Mathisen/Tine

Når og hvorfor bør de tas, og hva kan resultatet brukes til?

Speneprøver vil lønne seg

I en besetning med 30 kyr vil i gjennomsnitt 3–4 få mastitt i løpet av året, hvis vi tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige mastittfrekvensen i Norge. I tillegg vil det være noen som har litt slintrer eller en periode med høyt celletall. Rundt 10–12 av kyrne vil ligge høyt i celletall og trenge en speneprøve ved avsining. Totalt vil det være lurt å planlegge å ta ca. 15–17 speneprøver per år. Dette vil koste ca. 5 000 kr. Ved å ha god oversikt over jurinfeksjoner i besetningen forebygger du sannsynligvis flere mastitter. Hver av disse ville kostet 4–5 000 kr i indirekte og direkte kostnader, blant annet behandlingskostnad, merarbeid, tilbakeholdt melk, økte rekrutteringskostnader og redusert produksjon.

Tabell. Speneprøver: Når og hvorfor bør de tas, og hva kan resultatet brukes til?
Når?	Hvorfor?	Hva kan resultatet brukes til?
Akutt mastitt, kua har det ikke bra, for eksempel feber, smerte og/eller hard kjertel. Ta prøve ved behandling	Kua må behandles av dyrevelferdsmessige årsaker, men det er lurt å ta prøven for å holde oversikt over bakterier som er årsak til akutt mastitt i din besetning og forstå årsaker til at kyr ikke blir bra av behandlingen hun får.	Oversikt over hvilke mastittbakterier som er på ferde i din besetning Forebygge nye mastitter tilpasset årsakene i din besetning Bekrefte riktig behandling og spare kua for et nytt behandlingsforsøk. I de aller fleste tilfeller er det ikke feil antibiotikavalg som er årsaken til at kua ikke blir bra. Det er da liten nytte i ny behandling med en annen antibiotika
Milde/moderate mastitter, eller for høyt celletall til du vil melke kua på tanken. Kua har det bra: Ta prøve og vent på svar	Så lenge kua ikke er syk anbefales kun antibiotikabehandling der vi forventer god effekt. Ofte er det unødvendig med antibiotikabehandling, fordi – Ingen mastittbakterier er påvist i prøven – Det er påvist bakterier som har liten effekt av behandling – Det er påvist antibiotikaresistente bakterier	Du kan spare utgifter til behandling som ikke forventes å ha god effekt. Vi (norsk melkeproduksjon) jobber hver dag for å redusere unødvendig antibiotikaforbruk
Kyr med 100 000 i celletall (geometrisk middel) før avsining	Disse kyrne har litt høyere celletall enn det vi forventer i et friskt jur. Det er lurt å sjekke om de har bakterier ved avsining som 1. Har stor risiko for å blusse opp til en klinisk mastitt ved kalving 2. Kan smitte til de andre kyrne i besetningen	Finne kyr infisert med S. aureus, S. agalactiae, S. uberis eller S. dysgalactiae ved den anledningen du har best sannsynlighet for å lykkes med behandling. Disse bakteriene kan både gi alvorlige kliniske mastitter og smitte fra ku til ku. Derfor er det lurt å holde disse under kontroll gjennom kontinuerlig overvåking av jurhelsa

For de fleste besetninger vil den anbefalte uttaksplanen for speneprøver betale seg inn i form av reduserte mastittkostnader. I tillegg vil kontroll over jurinfeksjoner sikre god dyrevelferd og riktig bruk av antibiotika. Når speneprøver analyseres av Tine Mastittlaboratoriet samles alle resultatene i Kukontrollen, og du kan overvåke resultatene dine på medlem.tine.no. I tillegg bruker Tine all resultatene samlet til å dokumentere omdømmet til norsk melk.