Hva er ønsket utvikling?

NRF-kua er lettere enn mange andre melkeraser, blant annet Holstein. Men også NRF-kyrne blir tyngre, som en konsekvens av dagens vektlegging av egenskaper i samla avlsverdi. Til nå har dette ikke vært regnet som negativt. Flere har sågar ønsket en noe større ku, med bedre jurdybde, som fungerer bedre ved melking, spesielt i robot.

Den nye indeksen gjør det mulig å vektlegge også voksenvekt i samla avlsverdi, dersom vi ønsker å bremse vektutviklingen. Hvor mye egenskapen eventuelt skal vektlegges krever mer utredning. En arvegrad på 47 prosent tilsier at vi relativt raskt kan få til endring, dersom vi ønsker det.

Voksenvektene beregnes

Siden det er sparsomt med registreringer av voksenvekter i Kukontrollen blir voksenvektene som inngår i indeksberegningen, beregnet ut fra slaktedata ved hjelp av en formel. Formelen ble utviklet ved å studere sammenhengen mellom voksenvekt og slaktedata for et utvalg av kyr som hadde opplysninger om begge deler. Det ble satt krav om at kyrne ikke skulle være slaktet lenge etter registreringa av voksenvekt. I formelen inngår informasjon om både slaktevekt, slakteklasse, fettgruppe, alder ved slakting og antall dager fra siste kalving til slakting.

Sikre indekser

Til sammen inngår i dag nesten 1,4 millioner beregna voksenvekter i indeksberegningene. Selv om denne fenotypiske informasjonen først kommer når dyret er slaktet, bidrar høy arvegrad og informasjon fra genotyping til at sikkerheten på indeksen til unge kyr og okser er på høyde med andre egenskaper.

For å øke sikkerheten på indeksen ytterligere planlegger vi også å ta med informasjon om eksteriøregenskaper som har en genetisk sammenheng til voksenvekt. Eksempler på slike egenskaper er krysshøyde, kroppsdybde og brystbredde.

Lave vekter gir høy indeks

Indeksen for voksenvekt presenteres på samme måte som for de andre egenskapene, med et middel på 100. Dyr som har anlegg for lavere voksenvekter enn middelet får indekser over 100, og dyr med høyere vekter enn middelet får indekser under 100.