Flat gjødsling = feil gjødsling

Vår påstand er at den største feilen i grovfôrgjødslinga ikke ligger i gjennomsnittlig gjødselmengde, men hvordan gjødsla fordeles, både innen og mellom garder. Velger du å gjødsle alle teiger likt, altså med samme gjødselmengde pr. dekar, er det stor sannsynlighet for at du gjødsler feil siden avlinga helt sikkert varierer. Det kan skyldes engalder, plantebestand/ugras, jordsmonn, kalktilstand, vanntilgang, kjøreskader og så videre. «Flat» gjødsling med samme sprederinnstilling uavhengig av avlingspotensial innebærer feil i begge ender: overgjødsling som i beste fall bare innebærer unyttbart råprotein i den ene, og manglende utnyttelse av avlingspotensial og egenforsyning i den andre. For eksempel har deltakere i Avlingskampen og Grovfôrkampen på enkeltskifter oppnådd netto avlinger i ferdige rundballer på linje med brutto avlinger i forsøksfelt, med opptil 1400 kg tørrstoff for drøyt 30 kg nitrogen. Da lå forholdene til rette, med godt jordsmonn og kalk- og næringstilgang, topp plantedekke (ung eng) og vatning der det har vært nødvendig, sammen med jevnlig kontakt mellom dyrker og rådgiver.

Avlingsvurdering er grunnlaget

NLR kan gi råd, tips og hjelpemidler til avlingsregistrering, og vi erfarer at flere tar i bruk en form for mer nøyaktig notering av grovfôravlinga. Likevel synes det som relativt lite av dette kommer fram i forbindelse med gjødslingsplanlegginga. Er du ærlig med deg selv, tror vi du som mangler nøyaktig registrering også har en god formening om hvor du henter stor og liten avling, for eksempel i antall rundballer og hvor tørre de var. Og jordanalysene forteller deg pH, som er helt avgjørende for planteliv og utnytting av næringa – med pH 5,0 får du kanskje utnytta bare halvparten av gjødsla! Ta fram skiftenotering og jordanalyseoversikt du fikk sammen med gjødslingsplan for 2021, og vurder avlinga for hvert skifte når du skal lage eller revidere plan for 2022.

Bortkasta penger og tapt avling

Tross høge gjødselpriser tilrår vi generelt å planlegge gjødsling som normalt med tanke på å ta ut optimal avling og sørge for tilstrekkelig egenprodusert grovfôr til egen besetning. Vi forventer høgere priser enn tidligere på kraftfôr, og det er i dag umulig å forutsi tilgang, behov og pris for kjøp av grovfôr etter kommende vekstsesong. Det er imidlertid ekstra viktig å bruke gjødsla der den kan betale for seg, og her er et par eksempler på hva du kan tape ved feil gjødsling. Vi har tatt med to sett priser fra Felleskjøpet Agri fra Kambo: uke 40 (oktober) og desember. Grunnlaget er ei kløverfattig eng som høstes to ganger og gir 700 kg tørrstoff brutto, tilsvarende om lag 500 FEm netto pr. dekar. I gjødslingsplanlegginga regner vi 2 kg N pr. 100 kg tørrstoff i endra avling. Jordanalyser tilsier Fullgjødsel 22-2-12 uten bruk av husdyrgjødsel, beregna nitrogenbehov for sesongen er 21 kg, som gir
97 kg 22-2-12 pr. dekar til en pris på henholdsvis 525 kr i uke 40 og 807 kr i desember.

Bra betalt for å flytte gjødsla

Sjøl med den minst justeringa hver vei, altså flytte gjødsla fra skiftet med 600 kg tørrstoff til skiftet med 800 kg tørrstoff (som er under én normal rundball pr. dekar) finner du grei betaling for å flytte spaken på gjødselsprederen og senke gjødselkostnaden pr. fôrenhet. På kjøpet får du jevnere fôrkvalitet, og for manges del redusert transportbehov siden de siste dekar for å fylle fôrbehovet som regel ligger lengst unna.

Med husdyrgjødsel

Bruker du husdyrgjødsel i riktige mengder er mineralgjødselkostnaden lågere, men der også finner du sparte eller inntjente kostnader som ikke innebærer ekstra kostnader utover tida du bruker til å tenke gjennom og notere avlingsforskjeller. Eksemplet i tabell 3 er samme eng som over, men dekning av fosfor- og kaliumbehov med blaut storfegjødsel spredd ved middels spredeforhold.

Flytt husdyrgjødsla

Storparten av husdyrgjødslas økonomiske verdi ligger i innholdet av fosfor og kalium, og ulik disponering over tid vises tydelig i jordanalyser. Handteringskostnadene er store, så du bør sørge for å få mest mulig igjen gjennom redusert innkjøp av gjødsel. Transportkostnadene kan fort bli store, men noen har nok fortsatt mulighet for å bedre utnyttinga, slik eksemplet i tabell 5 viser. Som forrige eksempler er det ei kløverfattig eng høsta to ganger med 700 kg tørrstoff pr. dekar i årsavling. For enkelhets skyld har vi ikke tatt med hele næringsregnskapet, men kan generelt si at balansen alltid bedrer seg når husdyrgjødsel flyttes fra næringsrik til næringsfattig jord.

Alternativene i tabell 5

Her består altså alternativ 1 av «billig» gjødsling på godt oppgjødsla jord og dyr gjødsling på næringssvak jord, mens i alternativ 2 er all husdyrgjødsla flytta til den næringssvake jorda. Gjødselkostnaden reduseres mer på den næringssvake jorda enn den økes på den næringsrike. I praksis vil tilpassing ofte ligge noe mellom disse eksemplene, og hver enkelt må vurdere om endra praksis kan dekke for eksempel merkostnader til transport. I noen tilfeller gir endra praksis også mulighet til å hente tilskudd til miljøvennlig spredning.

Redusere gjødselmengdene?

Første prioritet bør være å skaffe nok grovfôr til eget bruk. Har du hatt gode grovfôrår og vil få overskudd av fôr på lager, kan det være fristende å redusere gjødselmengden. Men samtidig som du reduserer avlingsnivå, må du forvente redusert proteininnhold i fôret. Særlig grasplantene svekkes også noe i konkurransen mot ugras. Vi har to andre forslag ved god grovfôrstatus:

• Framskynd noe fornying av eng – gir rimeligere gjødsling og (kanskje) mindre avling, samtidig som du kan ruste deg for seinere år med kalking og mer kløver i frøblandinga. Denne justeringa kan mange gjøre etter 1. slåtten, når avlingsutsiktene er sikrere. Ta kontakt med din lokale NLR-rådgiver både for vurdering av situasjonen og justering av gjødslingsplanen.

• Ta slåtten på tidligere utviklingsstadium – gir redusert tørrstoffavling, men høgere fordøyelighet og proteininnhold, som kan spare kraftfôrkostnader.

Fôrprøvene kan fortelle om gjødselmengden er riktig

Fôrprøvene kan også fortelle deg om du ligger riktig an i gjødselmengde, når du ser fordøyelighet, energi- og proteininnhold i sammenheng. I mange besetninger skal grovfôret være basis for dyr med ulik ytelse, slik at ekstra høgt innhold av råprotein og andre nitrogenforbindelser lett kan gi større utfordringer med fôring og dyrehelse. Høgt nitrogeninnhold i fôret innebærer i seg sjøl større buffer mot pH-senking i surfôrgjæringa, samtidig som det blir mindre plass til sukker i fôret.

Gjødsling utover det som gir rimelig avlingsrespons er sjelden, nær sagt aldri, lønnsomt

Tid for bedre plassering av gjødsla

Innafor det enkelte skifte er det viktig å plassere gjødsla der den kan skape avling. Blant de mer lønnsomme og relativt rimelige investeringer i 2022 vil vi regne utstyr for kantspredning og sporfølging, slik at du ikke kaster gjødsla ut over jordekantene der høymole, hundekjeks, brennesle og kveke vil stortrives, og sikrer riktig overlapp så du unngår gulgrønne og blågrønne striper i enga. Flere steder kan du også få testa mineralgjødselsprederen så du for eksempel kan finne riktig arbeidsbredde. Eller kanskje er det tid for å samarbeide om eller leie inn en mer moderne spreder? Om du skaffer deg overblikk over jorda du driver «manuelt» fra et høgdedrag eller motsatt dalside eller digitalt via satelittfoto, tenk alltid på årsaken(e) til at du ikke får full avling overalt.

Planlegg framover

Foran har vi konsentrert oss om noen tiltak som kan virke på kort sikt, uten å kreve vesentlig investering. Signalene i høst har vært at gjødselprisene kommer til å holde seg høge ei tid, om ikke så ille som nå. Se ramme for mer langsiktige tiltak.