Avl

Hva slags dyr ønsker jeg å ha i besetningen min i framtida?

Avlsplanlegging handler om å planlegge neste generasjons dyr i besetningen. I det inkluderes både neste generasjon med produksjonsdyr og avlsdyr. Det betyr at de valgene du tar i avlsplanen vil ha betydning for hvilken type dyr som vil bli født i besetningen din i flere år og generasjoner framover.

Anne Guro Larsgard

Avlsforsker i Geno

Geno avlsplan

Individvalg’ er aktuelt dersom indeksene til kua ikke er i samsvar med slik kua oppleves å være, for eksempel at kua har korte spener selv om indeksen for spenelengde er bra.

Foto: Eva Husaas

I forrige nummer av Buskap viste vi hvordan Geno avlsplan med grafer gir deg oversikt over hvordan besetningen din har utviklet seg de siste 10 årene til sammenligning med hele NRF-populasjonen.

Nå vil vi beskrive hvilke muligheter du har for å for å påvirke fortsettelsen av disse grafene, gjennom de valgene du tar. Det er i hovedsak to muligheter som du kan benytte deg av, men disse har ulikt bruksområde.

Sette krav til avkom

Figur 1.

Dette er den mest betydningsfulle funksjonaliteten i Geno avlsplan. Først og fremst er det viktig at du gjør en nøye vurdering og prioritering av hvilke egenskaper du ønsker å ha mest fokus på framover. Ut fra grafene som viser historisk utvikling, må du vurdere om det er noen av egenskapene du ønsker at skal styrkes i besetningen og gjerne om det også er noen du er villig å senke kravet til. Med denne løsningen er det avkommet du retter oppmerksomheten mot, framfor oksen.

Et eksempel på hvordan denne fungerer

Anta at du har lagt inn krav til avkom på 95 for lekkasje. Det betyr at kua og oksen må ha 95 i gjennomsnittlig indeks for lekkasje for å oppfylle dette kravet. Dersom ei ku har 80 i indeks for lekkasje, betyr det at oksen i dette tilfellet må ha minimum 110 for å nå kravet til avkom på 95. Det samme prinsippet vil gjelde for alle de andre egenskapene som det er lagt inn krav til. For de oksene som ikke oppfyller slike krav, vil det beregnes et avvik fra krav. I dette tilfellet vil en okse som har 100 i indeks for lekkasje, gi et avkom med forventet indeks på 90, og med det et avvik på 5 indekspoeng fra kravet. Denne øvelsen kan gjøres for hver og en av de egenskapene som det er lagt inn krav til. Til slutt summeres alle slike avvik for hver av oksene, og den oksen som har ingen eller i sum færrest avvik, settes opp som førstevalg.

Ikke legg inn for mange krav

Det er lett å la seg friste til å legge inn strenge krav og gjerne til mange egenskaper. Da sier det seg selv at det er umulig å finne okser som oppfyller alle kravene. Dersom du legger inn altfor mange krav, gir avlsplanen liten verdi, og det blir helt tilfeldig hvilke av egenskapene som får virkning. Derfor er det viktigste budskapet her: Bruk måtehold!

Figur 2.

Legge inn individvalg

‘Individvalg’ kan sees på som et supplement og en korreksjon til ‘Krav til avkom’. Dersom indeksene til kua er i samsvar med slik kua oppleves å være, er individvalg generelt sett unødvendig å bruke, og den vil gi liten virkning. Et eksempel på en situasjon der individegenskap er riktig å bruke er dette: Du har ei ku med altfor korte spener, og ønsker å unngå at dette nedarves til avkom. Du sjekker indeksen til kua for spenelengde som viser seg å være 108. Det betyr at indeksen i dette tilfellet stemmer lite overens med slik dyret framstår, og egenskapen blir da ikke ivaretatt gjennom kravet du har satt til spenelengde som krav til avkom.

Når du legger inn individvalg er det oksen det settes krav til. Du kan da velge mellom tre nivåer som er henholdsvis 100 (én stjerne), 105 (to stjerner) og 110 (tre stjerner) som er minimum indeks for oksen på den aktuelle egenskapen (se figur 1). Indeksen til kua vises i det skjermbildet der individvalg legges til, slik at det skal ligge til rette for å gjøre riktig vurdering.

Hva er riktig nivå?

Vi ser at individegenskapene brukes mye og at disse i mange tilfeller kunne vært erstattet av et gjennomtenkt oppsett av ‘Krav til avkom’. Spesielt i besetninger med en stor andel genotypa dyr er samsvaret mellom dyrets indeks og fenotype forventet å være sterk.

Til venstre i Avlsplanbildet ligger det et valg som heter ‘Avvik’. Denne oversikten (se figur 2) inneholder ei linje per kvige/ku i besetningen, og viser i hvor stor grad det finnes okser som oppfyller kravene som er satt for hver av dyrene, og hvis ikke – hvor stort avvik det er mellom krav og det som er mulig å få til basert på de oksene som er tilgjengelige.

Okser innenfor krav

Kolonnen ‘Okser innenfor krav’ viser hvor mange okser det er som oppfyller kravene som er satt. I eksempelet her ser vi at for dette for fleste dyrene er det ingen (0). De røde tallene er de viktigste å følge med på. Hvis disse blir veldig høye betyr det at det er stort avvik mellom kravene som er lagt inn og det som er mulig å oppnå. Da er det en plan som mangler prioritering og med det har liten verdi. Her er det viktig å finne den gylne middelvei, ved å utnytte mulighetene slik at tallet i ‘Okser innenfor krav’ er lavt, men samtidig unngå store avvik (høye røde tall).

Hvis du klikker på feltet ‘Avkom’ til høyre i bildet vises indeksene til kombinasjonen, og det er markert med rødt de indekser som avvik fra kravene som er satt.