Miljøhensyn i gjødselspredingen

Miljøtankegang er ikke noe nytt hos Knut. Med eget slangesprederutstyr og 1200 meter slanger dekker han alt areal – både eid og leid. 100 kubikkmeter i timen sammenlignet med å kjøre med møkkvogn på 6 tonn forteller sitt om hvor mye raskere det går nå. Mindre jordpakking og svinn av nitrogen er gode miljøtiltak.

- Nå kjører jeg bare ut husdyrgjødsel om våren og etter andreslåtten. Jeg trenger ikke kjøre på høsten da nitrogenutnyttingen er langt lavere, forteller Knut.

Klimagjennomgangen

I slutten av januar hadde Knut klimagjennomgang av gården. Da hadde Tine-rådgiver Sverre Wedum og NLR-rådgiver Stein Jørgensen på forhånd hentet ut det meste av tall som skulle brukes fra Kukontrollen og regnskapet (via Landbruktets klimaflyt). Skifteplan og gjødselplan som er en vesentlig del av grunnlaget. Her som på andre områder er kvaliteten på data inn avgjørende for kvaliteten på det som kommer ut i andre enden. Dagen før hadde de tre et teamsmøte for å få rettet opp mangler. For eksempel er fordeling av energiforbruket på ulike grener av drifta noe som må gjøres skjønnsmessig. Teamsmøtet gjorde at de sparte tid dagen etter. Knut synes i det hele tatt at det ikke har vært mye jobb for han å få dokumentert klimautslippene på gården, og gjennomgangen tok ikke mer enn et par timer.

Nytten

Etter at rapporten er klar kan Knut gå inn på hvert enkelt skifte eller ulike grener av drifta å få tall for klimagassutslippene. Ikke minst er det nyttig å kunne sammenligne hvordan en ligger an i forhold til andre. Knut kan velge å sammenligne seg med lignende bruk på flatbygdene på Østlandet.

For gården totalt endte det på årlige utslippet på 386 170 kg CO₂-ekvivalenter og 86,6 prosent kan henføres til melkeproduksjonen. For melk ser Knut at han kommer ut likt ut med sammenligningsgrunnlaget. For ku/kviger og okser levert til slakt kommer han ut med lavere utslipp og her er det først og fremst tilveksten som slår positivt ut, mens han for kviger kommer ut med høyere utslipp.

- Høyere utslipp for kviger skyldes nok at de kalver først ved 27 måneders alder, forklarer Knut.

Klimahandlingsplan

Gjennomgangen skal munne ut i prioriterte tiltak for å redusereklimagassutslippene. Knut forteller at bedre grovfôrkvalit vil være det viktigste for han. Avlingene er bra, men han har en del å gå på når det gjelder kvalitet.

- Jeg prøver å slå førsteslåtten rundt skyting, men det er nok særlig andreslåtten som har hatt en tendens til å bli litt for sen med litt for høyt innhold av iNDF.

Knut funderer på om han må bevege seg mot er fireslåttssystem. Med førsteslått ca. 10. juni og andreslått rundt 20. juli er 3. slåtten gammel allerede i midten av september. Skal den tas tidligere, må han kanskje legge opp til en fjerde slått for at graset ikke skal vokse for mye før vinteren setter inn. Tidligere har han dyrket noe potet. Nå er det kuttet ut, og med mer areal til gras kan han tåle enda tidligere førsteslått. Døgngradene vil bestemme tidspunktet for andreslåtten.

Knut kjører på to års engomløp med Spire surfôr normal somfrøblanding. På noen skifter kan det blir tredjeårs eng og han sier han ser tydelig avlingsnedgang tredje året. Han vurderer å ta inn noe raigras i frøblandingene.

Kalvetap

Redusert kalvetap er også et tiltak i handlingsplanen. Her mener Knut det var et litt spesielt år som gjør utslaget. To dødfødsler, en frisk kalv som plutselig døde hjertesvikt?) og en svak kalv som døde gjør store utslag. Det Knut kanskje ser som en større utfordring er diareproblemer på kalvene. Selv om han ikke mister noen på grunn av dette, kan de bli satt tilbake i tilvekst og senere melkeproduksjon.

Andre tiltak er prøver av husdyrgjødsla. Innholdet av næringsstoffer kan variere mye, og med analyser kan gjødslinga optimaliseres. Valg av ensileringsmiddel er også ført opp, men der er ikke Knut helt enig i at det er så stort forbedringspotensial. Det brukes ensileringsmiddel på alt som høstes, og Knut varierer mellom Ensil 1 og Ensil Pluss.

Gjør det mer interessant

Knut synes en slik klimagjennomgang er nyttig og kan brukes i driftsstyringen. Han mener tiltakene vil ha positiv økonomisk effekt samtidig som klimagassutslippene reduseres. For egen del er han ikke i tvil om at det er bedre grovfôrkvalitet som vil slå mest ut i klimaregnskapet for gården. Han understreker betydningen av å mate inn mest mulig riktige og reelle tall for å få best mulig nytte ut av en klimagjennomgang.

Solcelleanlegg med grønt lån

Allerede i 2019 fikk Knut Kjelsrud tilbud på å legge solcellepaneler på et sørvendt tak på et maskinhus/korntørke (se bilde). Et bondelagsmøte med visning av et solcelleanlegg hos en annen bonde på Nes hadde fått Knut på tanken. Det var litt mange baller i lufta akkurat da slik at prosjektet ble satt på vent. Nå har Knut tatt opp igjen tråden og innhentet tilbud. På den tiden som har gått har panelene blitt 20 prosent mer effektive, mens kostnaden er den samme. Anlegget med 135 takmonterte paneler som hvert gir 370 watt vil komme på 400 000 kroner. Kapasiteten anslås til 45 000 kWh årlig, som er over halvparten av det vanlige årsforbruket på Kjelsrud på 80 000 kWh. Overskuddet av egenprodusert strøm kan selges til kraftselskapet til spotpris. Knut søker om såkalt grønt lån hos Landkreditt. Slik lån finansierer klimatiltak og har en gunstig rente på 1,55 prosent og ingen gebyrer ved etablering. For å få lånet må Knut gjennomføre e-læringskurset om utslipp i landbruket på Klimasmart landbruk sine sider samt ha gjennomført siste egenrevisjon av KSL. Kurset tar en halv times tid. Maksimal låneramme for grønt lån er 500 000 kroner. Han har også søkt Innovasjon Norge om tilskudd til Fornybar energi i landbruket, men pågangen der er stor og han venter derfor spent på om han når fram med sin søknad.

Knut mener et solcelleanlegg passer bra på et melkebruk med robot siden det vil være et forholdsvis jevnt forbruk hele døgnet (vifter, robot, melketank). Inntjeningstiden på et slikt anlegg anslås til 7-8 år, men det avhenger jo av strømprisen. Selv om vinterens skyhøye strømpriser ikke vil vedvarer, tror ikke Knut vi kommer tilbake til de superlave nivåene vi hadde i 2020.