Har fulgt driftsplanen

I ettertid viser det seg at vi har fulgt driftsplanen. Vi la inn en relativt beskjeden mjølkepris, og Herbjørn har tatt ut en bedre mjølkepris takket være kvalitetsmjølk og noe tørrstoffbetaling. De siste to årene er prisen som er tatt ut rundt 5 kroner. I kalkylen ble det beregnet 3,70 i mjølkepris og 6 prosent rente. I 10 års perioden har det og vært en tilleggsinvestering, fordi driftsopplegget er endret. Kvigeoppdrettet var tidligere på kvigehotell, men er nå tatt hjem. Tilbygget langs yttervegg kom på 600 000 i utlegg pluss egeninnsats, men var en kreativ måte å finne plass til oppdrettet langs samme forbrett. Grunnkvota er på 400 000 liter som mjølkes i mjølkestall som ble tatt ned fra et fellesbeite. Stallen er en 2 x 6 fiskebeinstall. Årlig brukes om lag 20 000 til vedlikehold av stallen som gir en helt annen kostnad enn en serviceavtale på robot.

Tar til orde for at det å diskutere er undervurdert

Heldigvis mer å forbedre

Herbjørn forteller at det brukes relativt mye kraftfôr. Per i dag ligger forbruket på 33 kg per 100 kg EKM. I kriseåret 2018 brukte han 58 kg kraftfôr per 100 kg. Målet er nå å bli så dyktig på grovfôrdyrking at forbruket kan tas ned ytterligere. Med 38 skifter er det vanskelig å få tatt opp skiftene ofte nok. Strategisk utnyttelse av arealene er nødvendig. Som en kuriositet kan det nevnes at det største arealet er på 50 dekar, mens det minste er 1,5 dekar. Kalking kan og lett bli forsømt fordi Herbjørn gjerne vil kalke i gjenleggsåret. Ellers så syns Herbjørn at det kan se ut som riktig bruk av husdyrgjødsel sammen med Opti NS gir mindre forsuring.

- Målet er nå å snu 60 prosent av arealet hvert fjerde år, det mener jeg er mulig, og å produsere 80 prosent av fôret på arealet der det tas tre slåtter, sier Herbjørn.

En ordentlig prat

Herbjørn tar til orde for at det å diskutere er undervurdert. Han forteller at han tør å si høgt at han ikke har koblet seg opp på et eneste teamsmøte så langt og ikke har han planer om det heller. Nå jobber han målrettet sammen med NLR og Tine med å få ned behovet for innkjøp av fôr til gården. Grovfôr og kvalitet skal opp og kraftfôr skal ned. På gården er det ikke andre muligheter for å blande fôr enn å kjøre inn litt av hver rundball på fôrbrettet. Fjøset fôres med «råtassmetoden». Minilaster og rundballer- keep it simple. Fôringanlegget gikk på en større smell og ble erstattet av det enkle. Fôrbrettet er så bredt at det er mulig å gi kvigene og sinkua på andre siden av fôrbrettet rester eller annet grovfôr.