Data til kurven hentes fra Kukontrollen

Etter oppgradering av vekstkontrollprogrammet kan rådgiverne hente data fra Kukontrollen, og få gårdens målte eller veide kalver plottet i kontrollskjemaet på en enklere måte enn før. Det er også mulig å bruke en mer manuell variant der en skriver ut en blank versjon og plotter inn kalvene selv med alder og brystmål/ vekt.

Gir et godt situasjonsbilde

Et besetningsplott slik det framstår i figur 1, gir et godt situasjonsbilde over kalvenes størrelse, og er dermed et greit utgangspunkt for konstruktiv rådgivning. Måling av kalver kan inngå som en del av et rådgiverbesøk, slik at resultatet kan diskuteres i henhold til generelt næringsopptak, variasjonsbredde og mulige forklaring bak enkeltobservasjoner. En god analyse gir grunnlag for å iverksette riktige tiltak på kort og lang sikt.

Oppfordrer flere til å måle

Det er oppmuntrende å se at stadig flere registrerer brystomfang på kalvene. Bortimot 10 000 enkeltmål ble lagt inn i Kukontrollen i 2020. Når vi samtidig veit at det er over 190 000 årskyr i Kukontrollen, er det et fortsatt et potensial for mer aktivitet. Registrering av brystomfang i kombinasjon med visuelle vurderinger av kalven er en arbeidsoperasjon som er gjennomførbar i alle fjøs. I store besetninger kan det være lurt å velge noen indikatordyr som følges opp med flere målinger, framfor å måle alle kun en gang. Flere målinger på samme kalv er nødvendig for å se vekstutviklingen gjennom oppdrettet.

Tolkning av resultatene

Kalvens brystomfang og størrelse må sees i sammenheng med dens alder. Ved å markere punktet for kalvens alder og brystomfang vil en straks se om kalven er liten eller stor. I snitt bør flertallet av kalvene befinne seg nært den den blå median linja når de er 100 dager gamle.

Fødselsvekten har stor betydning for hvilken vekstkurve (rød, blå eller grønn i fig. 1) kalven kan forventes å følge. En kalv med lav fødselsvekt er ikke nødvendigvis en dårlig kalv dersom den følger retningen på de markerte linjene. Da vokser den godt på tross av lav utgangsvekt.

Verre er det om en kalv ikke øker nevneverdig i brystomfang mellom to målinger og avstanden til den anbefalte tilvekstlinjen øker. Dette kan inntreffe i alle vektgrupper, av ulike årsaker.

Hvorfor tilrettelegge for god tilvekst?

Tilveksten avhenger av fôropptak, helsetilstand, genetikk og oppstallingsmiljø. Generelt er det for mange produsenter som fôrer kalvene med for lave melkerasjoner, hvilket gir svak tilvekst. Samtidig bruker flere for lang tid på å trappe opp til den maksimale melkemengden. Da vil også tilveksten de første ukene begrenses.

Tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen gir gode forutsetninger for høyt fôropptak, effektiv fôrutnytting og god tilvekst etter avvenning. Flere detaljer omkring god fôringspraksis beskrives i vår oppdaterte kalvebrosjyre (se www.medlem.tine.no)

Ta igjen det tapte

Dersom kalvene stagnerer i vekst, blir lange og matte i pelsen eller taper hold tyder det på at næringsopptaket har vært for lavt. Heldigvis er naturen innrettet slik at dyr som i en periode ikke har hatt ønskelig vekt, vil kunne respondere med å ta igjen det tapte nokså raskt. Til yngre kalver, der melk fortsatt er en del av fôrresepten, kan større melkerasjon være nødvendig tiltak. Det vil være økonomisk gunstig å løfte kalven raskt etter en slik vekststans.

Det aller beste for dyret er en så jevn og god tilvekst som mulig. Da er sjansen større for at de holder seg friske og få tatt ut sitt fulle vekstpotensial.

Tilstreb korrekt måling

• Kalven må ikke få en stressende og ubehagelig opplevelse med målingen. Det er derfor en fordel å ikke være aleine om målejobben.

• Kalven må stå mest mulig naturlig, være rett i ryggen og ha hodet framover

• Legg målebåndet rett bak forbeina og over manken

• La båndet ligge inntil dyrekroppen uten stramming. Stram så inn 2 cm i forhold til utgangspunktet og les av målebåndet!

Feil oppstilling av kalven eller for lite eller for mye stramming av målebåndet gir fort målevariasjoner på både 2 og 3 cm