Reportasje

Slik opplevde dyrlegene det

Som vakthavende dyrlege var Julie Arnestad den første som ble tilkalt den lørdagen det hele startet.

- Når man som veterinær møter på et selvdødt dyr og et annet dyr viser symptomer samtidig, så er man ekstra på alerten for å kunne utelukke smittsom sykdom som kan være en risiko for både dyr og mennesker, sier Julie. - I den tidlige fasen var det fortsatt usikkert om de første to kuene hadde noen sammenheng. Men når det utpå kvelden var en ku til med tilsvarende symptomer, som utviklet seg såpass alvorlig og ga unormale svelgsymptomer under behandling, så begynner man å danne seg teorier om hva dette kan skyldes. Men fortsatt er det såpass uavklart at det gjelder å behandle bredt og symptomatisk, varsle aktuelle etater og ta ut prøver til videre utredning.

Sent lørdag kveld ble dyrene veldig dårlige med påfallende like symptomer, og da går de mulige konsekvensene for både dyrene og bøndene, opp for en. Det var en helt spesiell situasjon, og som jeg sent vil glemme.

Alene på vakt

Veterinær Ragnhild Thorrud måtte avbryte frihelg og vende hjem etter at de første botulismetilfellene dukket opp på Røren.

- Jeg stod alene som eneste veterinær som skulle dekke distriktet Eiker, Kongsberg og Flesberg, hvor det denne helga var ganske så hektisk. Dyrlege Ragnhild Thorrud ble informert om situasjonen, og når søndagen kom og mange flere kuer hadde begynt å få symptomer, avbrøt hun frihelga med familiebursdag, for å komme slik at det ble mulig å få obdusert de avlivede kuene, og hun kunne følge opp besetningen fortløpende. Kollega Erik Samuelsen fra nabodistriktet stilte også opp søndag og analyserte blodprøver vi kjørte til ham i Drammen, avslutter Julie.

Forsøkte å få oversikt

Ragnhild Thorrud trekker fram at Julie handlet resolutt og bredt. - Hun forsøkte i starten å behandle dyra, både med væske og medikamenter uten at det hadde noe effekt. Jeg forsto at jeg burde reise hjem fra fjellet og bistå.

Videre forteller Ragnhild at de forsøkte å få oversikt over symptomer, hendelsesforløp, mulige årsaker og så videre. - Vi obduserte to dyr søndag uten andre funn enn forstørrede, hardpakkede bladmager, samt at fordøyelsessystemet hadde avtagende innhold bakover i systemet. Blodprøver ble tatt, og plan for mandag med innkjøring av neste døde dyr til obduksjon på Veterinærinstituttet, og blodprøver ble lagt. Ragnhild sier hun den natta lette i gamle bøker fra studietida og søkte på fagartikler om botulisme på nett, uten å finne mye. Hun fant imidlertid en artikkel som beskriver de ulike sporedannende bakterien, og her fant hun en del fagstoff å støtte meg til.

- Obduksjonen ga ikke flere funn enn vi hadde. Vi undersøkte mange dyr, og samlet symptomer, forsøkte å systematisere i ulike grupper og så videre. Tirsdag fant Anne deler av kattekadaveret i oppsopet fra fôrbrettet, og vi anså årsaken som klar. Dette fikk vi også bekreftet etter hvert fra musetesten. Jeg hadde kontakt jevnlig med Mattilsynet og Tine, forteller Ragnhild.

Dagene gikk nesten i ett

Disse vonde dagene gikk nesten i ett opplevde Ragnhild, med mange vonde opplevelser og tunge avgjørelser. Julie og Ragnhild synes det er imponerende hvordan Anne og Kristoffer Røren har kommet seg gjennom denne prøvelsen. Noen lysglimt var det dog som da ei ku som skulle kalve om noen dager måtte avlives, og jeg skar ut en frisk flott kvigekalv. Hun ble døpt ”Håp” og lever i beste velgående.

- Som dyrlege føler man et stort ansvar, og det gjør et dypt og varig inntrykk å se så mange syke og døde dyr. Vi gikk fra håp til fortvilelse mange ganger i disse dagene, og skuddene fra boltpistolen satt lenge i hodet, avslutter Ragnhild og legger til at etter som hun har konstatert mange drektige dyr i besetningen ser de at våren kommer til å bli ei travel tid i et fullt fjøs. Vi gleder oss!