Plasthansken gjør sitt inntog

Far overtok som distriktsveterinær i Vefsn i Nordland i januar 1962. Nå er jeg i aller høyeste grad tidsvitne, fordi jeg var veldig mye med på praksisreisene. Her var det stor interesse for avl, og det var til å begynne med mye krysningsavl mellom Sidet trønder og nordlandsfe (STN) og NRF.

Nå begynte far å bruke hanske. I begynnelsen var det en flerbrukshanske av gummi med hånd av lateksgummi. Det var mye reinhold av denne hansken og bruk av pudder innvendig. Den ble ganske raskt avløst av plasthanske som var tverrskåret – altså uten fingre.

Mye gåpraksis

Sæden kom med ettermiddagstoget fra Hallsteingård ved Trondheim. Sæden var nå fylt i plastampuller med plastlokk med påtrykt oksekode. Plastputene med vatn som kjøleelement var nå erstattet med sardinbokser av metall. Inseminasjonsvirksomheten førte til mye kveldsarbeid og klokka kunne bli både ni og ti før runden var tilbakelagt. Dette var før tankhenting av melka var innført, og det ble derfor mye gå-praksis. Far var storforbruker av JHA-cigarillos, og mange slike ble konsumert under gåing. Det hendte fra tid til annen at sæddoser ble delt dersom det tilsendte antall doser ikke dekket dagens behov.

Varedeklarasjon

I hver pakke lå okselapper med opplysninger om stamtavle, mors avdrått og besetningsmiddel. Likeledes at sæden ikke måtte brukes til døtre av bestemte okser for å unngå innavl. Ungoksene var nok ikke like etterspurt som de avkomsgranskede, men en rogalandsokse, Jåttne 773, var svært populær fordi mora hadde en formidabel avdrått.

I løpet av kort tid passerte far 1 000 førstegangsinseminasjoner. I løpet av de seks og et halvt år far praktiserte i Vefsn var det flere besetninger som doblet avdråtten fra om lag 3 000 kg til 5–6 000 kg samtidig som besetningsstørrelsen økte på grunn av nydyrking og nye driftsbygninger.

Far fakturerte bøndene direkte for utført arbeid, og skrev seminrapport som dannet grunnlaget for NRFs sædfaktura.