Rekordlavt antibiotikaforbruk

Gledelig nok går bruken av antibiotika til matproduserende dyr nedover i Europa. Fra 2018 til 2020 har det vært en reduksjon på 13,4 prosent, og det er et positivt bidrag til å redusere utviklingen av resistens. Fortsatt er forbruket høyt i mange land. Forbruket spenner fra 394 mg pr. biomasseenhet (PCU) til 5,3 når vi holder oppdrettsfisken utenom.

Island og Norge på topp

I rapporten er biomasse for oppdrettsfisk inkludert i biomasseutregningen. Dette gjør at Norge kommer svært gunstig ut siden oppdrettsfisk utgjør nesten tre ganger så mye biomasse som summen for de andre matproduserende dyreslagene og forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk er helt minimalt. I figuren er derfor biomassen for oppdrettsfisk holdt utenom, noe som gir et mer korrekt bilde av forbruket av antibiotika i husdyrbruket i Norge. Med denne korrigeringen er det bare Island som kan vise til lavere forbruk enn Norge. Med et forbruk på 8,6 mg pr. biomasseenhet (PCU) ligger vi under Sverige (11,2) og Danmark (37,9). Som det framgår av figuren er det en del land som fortsatt har et forbruk av antibiotika til matproduserende dyr som ligger skyhøyt over nivået i Norge.

17 prosent reduksjon i Norge

Fra 2018 til 2020 har salget av antibiotika til matproduserende dyr i Norge blitt redusert fra 5,7 til 4,7 tonn. Hvis vi holder oppdrettsfisken utenom har forbruket i mg pr. biomasseenhet blitt redusert med 17 prosent. Forbruket i Norge er dominert av smalspektrede antibiotika som innebærer mindre risiko for resistensutvikling enn bredspektrede. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika som regnes som kritiske med tanke på resistensutvikling og som bør brukes i minst mulig grad i husdyrholdet. Det særpreger også forbruket i Norge at en stor del av forbruket er individuell behandling (høy andel til injeksjon), mens det i mange land fortsatt brukes mye antibiotika som gis i fôr eller vann til gruppebehandling.