Påsett-økonomi ved omlegging til løsdrift
Les om fire ulike scenarier der den overordnede ideen er å undersøke lønnsomheten i å benytte det samme grovfôrgrunnlaget på ulike måter.
Rådgiver i Tine
ingunn.hasle@tine.no
Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet/Prosjektleder Innlandsfjøset
.jpg)
På små eller mellomstore bruk kan redusert rekruttering være en gangbar måte for å få ned investeringens størrelse på. Lønnsomheten avhenger imidlertid av kostnadsnivået for ungdyroppstallingen. Ombygging av eksisterende areal til rekrutteringsdyr kan være verdt å vurdere.
Foto: Rasmus Lang-Ree
I forbindelse med løsdriftkravet 2034, har vi nå gått inn i en ny fase. De store besetningene i flatbygdene er mer eller mindre ferdige med omleggingen til løsdrift, men fortsatt er nærmere 4 000 besetninger i båsfjøs. Dette er besetninger langs fjord og fjell der de aller fleste har mellom 100 og 200 000 liter i kvote. Det er ofte vanskelig å utvide produksjonsvolumet på den enkelte av disse gårdene på grunn av begrensninger i form av geologi og geografi som bare vil føre til et «dekk & diesel-landbruk». For å utnytte de ressursene disse gårdene sitter på, må en derfor leite etter andre løsninger.
Samme grovfôrgrunnlag – fire scenarier
Denne artikkelen undersøker vi derfor fire ulike scenarier der den overordnede ideen er å undersøke lønnsomheten i å benytte det samme grovfôrgrunnlaget på ulike måter. Scenarie 1 innebærer fullt påsett av kviger, scenarie 2 til 4 er med redusert påsett. I scenarie 2 selges overskuddsfôr, mens en benytter frigjort grovfôr fra det reduserte påsettet til økt mjølkeproduksjon i 3 og 4. Vær obs på at forutsetningene vil kunne være annerledes på din gård. Det er stor variasjon fra gård til gård i både kostnads- og inntektsnivå.
Scenarie 1
I det første scenariet bygges det til en ny løsdriftavdeling for mjølkekuene med 25 liggebåser, mens sinku, kalv og ungdyr benytter eksisterende båsfjøs videre etter en enkel ombygging. Utgangspunktet er 150 000 liter kvote og fullt påsett på alle kviger, det vil si årlig utskifting er på 45 prosent slik at det gis tilskudd for 24 øvrige storfe.
Scenarie 2
Også i scenarie to bygges det til en ny løsdriftsavdeling for mjølkekuene med 25 liggebåser, men rekrutteringen er redusert til 30 prosent. Dette betyr at en kan klare seg med seks rekrutteringsplasser mindre, noe som kan være avgjørende dersom det er lite plass tilgjengelig i det eksisterende fjøset som bygges om til ungdyra. I regneeksemplet betyr dette likevel bare 150 000 kr i innsparing på ombyggingskostnadene, men det frigjøres fôr tilsvarende 73 rundballer i året som selges. En mister imidlertid en del tilskudd, samt at kjøttproduksjonen samlet fra besetningen går ned. Overskudd før investering er derfor noe lavere, men dette kompenseres i regnestykket med en investering som også blir litt mindre.
Scenarie 1 |
Scenarie 2 |
Scenarie 3 |
Scenarie 4 |
|
|---|---|---|---|---|
Kvote, liter |
150 000 |
150 000 |
172 741 |
172 741 |
Antall båsplasser |
25 |
25 |
28 |
28 |
Antall øvrige dyr |
24 |
17 |
19 |
19 |
Produksjonsinntekter |
1 022 000 |
985 000 |
1 133 000 |
1 133 000 |
Tilskudd 1 |
696 000 |
678 000 |
713 000 |
713 000 |
Variable kostnader 2 |
536 000 |
508 000 |
584 000 |
584 000 |
Faste kostnader (uten avskrivinger) 3 |
531 000 |
531 000 |
553 000 |
553 000 |
Salg av grovfôr, netto |
- |
11 000 |
- |
- |
Driftsresultat før avskrivinger |
651 000 |
635 000 |
709 000 |
709 000 |
Byggekostnad, kr |
5,6 mill. |
5,425 mill. |
6,075 mill. |
7,5 mill. |
Sum renter og avdrag pr år 4 |
407 000 |
394 000 |
442 000 |
545 000 |
Likvid overskudd 5 |
244 000 |
241 000 |
267 000 |
164 000 |
1 Tilskudd omfatter pristilskudd, produksjonstilskudd, arealtilskudd og velferdstilskudd.
2 Variable kostnader: kraftfôr, mjølkeerstatning, variable grovfôrkostnader (gjødsel, kalk, frø, plantevernmidler, emballasje og konserveringsmidler), veterinær, medisin, inseminering, tjenester, rådgiving og forbruksartikler.
3 Faste kostnader: Leid arbeid, vedlikehold, verktøy, drivstoff, el- kraft, maskinleie, jordleie, kvoteleie, forsikringer, privatbil i drifta og administrasjon. Ingen leasing. Kvoteleie på 1 kr/liter er medregna i faste kostnader for scenarie 3 og 4.
4 Byggeprosjektene finansieres med annuitetslån med 4 % rente som betales ned over 20 år.
5 Likvid overskudd er det som er igjen til privat forbruk, skatt og uforutsette utgifter.
Forutsetninger
Utgangspunktet for alle scenariene er en gård i tilskuddssone 5A (for eksempel Valdres, Østerdalen, Hallingdal, Gudbrandsdal, Agder eller Nord-Trøndelag) med kvote på 150 000 liter/20 årskyr som skal legge om til løsdrift. I alle scenariene er det forutsatt enkel mekanisering, det vil si river/hjulgrabb for utfôring og mjølking i mjølkestall. Detaljert dekningsbidrag er beregnet med Tine produksjonsplan ØRT.
Alle scenariene bygger på en mjølkeproduksjon på 7 861 kg mjølk per årsku, normal beitebruk (ikke stølsdrift), grovfôravling på 400 FEm/dekar, samt at alle oksekalver selges som avvendt livkalv. Grovfôropptak er på 10 FEm per mjølkeku per dag, og det benyttes 34 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Hver nybygd båsplass for mjølkekuene har en kostnad på 200 000 kr, mens ombyggingen per ungdyr er satt til 25 000 kr per dyr i scenarie 3. I scenarie 4 er det bygd nytt også for ungdyra tilsvarende 100 000 kr per dyreplass. Byggekostnader kan variere mye både opp og ned fra disse tallene i andre prosjekter.
Scenarie 3 og 4
I de to siste scenariene leies det inn 22 741 liter kvote á kr 1 per liter for å utnytte det grovfôret som frigis gjennom en lavere rekruttering. Antall båsplasser det bygges for økes til 28 båsplasser for mjølkeku og 19 plasser til ungdyra, noe som øker byggekostnadene en del. Også her blir det en reduksjon i tilskudd for øvrige dyr, samt en reduksjon i kjøttinntektene. Dette kompenseres imidlertid gjennom økte inntekter fra mjølka.
Scenarie 3 bygger på en lav ombyggingskostnad på 25 000 kr per ungdyrplass, mens en i 4 bygger nytt også for ungdyra. Pris per ungdyrplass er her satt til 100 000 kr.
Lønnsomt å kutte rekrutteringen?
Det store spørsmålet bak regnestykket var om det var lønnsomhet i å kutte ned på rekrutteringen for å spare byggekostnader. Dette er imidlertid et spørsmål som har både økonomiske og praktiske konsekvenser. Mange ønsker å kjøre med en relativt høy rekruttering, rett og slett fordi det føles trygt å ha noen ekstra rekrutter i bakhånd dersom uforutsette ting skulle skje. Det kan være alt fra sjukdomsproblematikk, høy okseandel i enkeltår, utfordringer med å få nok dyr drektige til rett tid og så videre. Eksemplet bygger derfor på en rekruttering på 30 prosent, noe som er langt fra ekstremt lavt.
På sikt null forskjell scenarie 1 og 2
Reduksjonen i rekruttering betyr også en reduksjon i kjøttinntekter og tilskudd, og er den største forskjellen mellom scenarie 1 og 2. Verdien av kjøtt og solgt fôr medberegnet tilskudd, er om lag 12 000 kr lavere i scenarie 2. Bygningskostnadene reduseres imidlertid noe, så for lønnsomheten på lang sikt (20 år) er forskjellen mellom 1 og 2 i praksis lik null. I dette eksemplet er det kun benyttet en mindre sum for ombygging innen eksisterende areal til rekrutteringsdyra.
Scenarie 3 samme nivå som 1 og 2
Den store forskjellen til scenariene 3 og 4 er at en ikke selger fôret, men leier kvote og produserer mer mjølk på samme grovfôrareal. Disse alternativene krever imidlertid 3 båsplasser mer til ekstra mjølkekuer. Når denne kostnaden regnes med, endte også alternativ 3 i praksis ut med lønnsomhet på samme nivå eller litt bedre enn de to første scenariene. Har en lavere leiekostnader for kvota, for eksempel 50-70 øre per liter, vil imidlertid inntektene bli ytterligere 10-15 000 kr bedre per år.
Nytt til ungdyra lite lønnsomt
Dersom det også skal bygges nytt til ungdyra, vil det få merkbare konsekvenser for lønnsomheten på grunn av økte byggekostnader. Dette er synliggjort i scenarie 4 hvor overskuddet reduseres vesentlig i forhold til de andre alternativene. Regnestykket bekrefter tilbakemeldingene fra flere om at det er vanskelig å få lønnsomhet i å bygge nytt til både mjølkekuene og alle de andre dyra i besetningen til samme tid med ei kvote på denne størrelsen. Det er imidlertid helt avhengig av pris for kvoteleie, og ikke minst de samlede byggekostnadene.
.jpg)
Ved ombygging til løsdrift på bruk med kvoter i størrelsen 100 – 200 000 liter er det vanskelig å få lønnsomhet i å bygge nytt både til mjølkekuene og alle de andre dyra samtidig. Ved en prioritering er det viktigere å finne rasjonelle løsninger for mjølkekuene enn ungdyra siden både hovedinntekten og den største arbeidsmengden ligger hos kuene.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Redusert rekruttering kan være gangbart
Om en ser på det reint økonomiske kan redusert rekruttering være en gangbar måte for å få ned investeringens størrelse gjennom reduserte bygningskostnader til ungdyroppdrettet. Redusert rekruttering betyr imidlertid reduserte inntekter fra kjøtt og tilskudd, men dette kompenseres av økte inntekter fra enten solgt fôr eller økt mjølkeproduksjon – spesielt ved rimelig kvoteleie.
Jokeren en sitter igjen med i dette puslespillet, er da først og fremst kostnadsnivået på det som bygges til ungdyra. Ved for eksempel rimelig gjenbruk av eksisterende areal benyttet til ungdyra har rekrutteringsprosent lite å si i praksis, men jo dyrere løsninger en velger å bygge for ungdyroppdrettet, desto bedre er lønnsomheten i redusert rekruttering.
Det ligger dermed en mulighet i å få økt det samlede overskuddet på gården i redusert rekruttering og bruk av frigitt grovfôr til økt mjølkeproduksjon, men det krever god drift, lave byggekostnader og rimelig kvoteleie.